Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Folket tar styringa

Etter 29 år er grensa mellom Nord- og Sør-Kypros gjenåpnet. Folket legger grunnlaget for fred der politikerne har mislyktes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORLEDEN KOM EN

gresk-kypriotisk familie fra Limassol kjørende på veien til den tyrkisk-okkuperte turistperlen Kyrenia, på tyrkisk kalt Girne. Familien kjørte feil og havnet ved en tyrkisk militærforlegning. Før gresk-kypriotene fikk tid til å bli redde, hadde en hyggelig tyrkisk kommandant invitert dem på kaffe, før han ga en av soldatene beskjed om å bli med dem i bilen deres for å vise veien. «Har du penger til bussbilletten hjem?» spurte kommandanten før han sendte sin soldat av gårde.

Historien slutter ikke der. Den gresk-kypriotiske familien driver restaurant i Limassol, på gresk-kypriotisk side av øya. Da noen av naboene deres også skulle besøke Nord-Kypros, fikk de spørsmål om de kunne ta med tre glass med nedlagt blekksprut til den hyggelige tyrkiske kommandanten.

Hvis noe slikt hadde blitt fortalt for en måned siden, ville det blitt stemplet som løgn og eventyr. Kypros var delt i to med en «Berlinmur» imellom, og gresk-kypriotene hadde ikke annet enn hat til overs for tyrkiske militære som har stått i nord siden invasjonen i 1974. Hva har skjedd?

Fredsprosessen på Kypros så ut til å være havarert da den tyrkisk-kypriotiske presidenten Rauf Denktash i mars forkastet fredsplanen til FNs generalsekretær Kofi Annan. 16. april ble Kypros tatt opp som medlem av EU, uten den tyrkisk-okkuperte delen i nord. Etter press fra Tyrkia og for å få tyrkisk-kypriotene på banen igjen, åpnet Denktash for snart to uker siden grensa mellom sør og nord.

DEN FØRSTE REAKSJONEN

til den gresk-kypriotiske regjeringen var at Denktashs vedtak om å åpne grensa var ulovlig i og med at hans selvbestaltede republikk bare er anerkjent av okkupasjonsmakten Tyrkia. Ikke minst reagerte regjeringen på at gresk-kypriotene måtte vise fram sine kypriotiske pass for å krysse grensa til Nord-Kypros. Men oppfordringen til folk om å holde seg hjemme falt for døve ører. «Ønsket om å besøke huset mitt i Kyrenia er større enn motstanden mot å vise passet på grensa,» sa en gresk-kypriot og uttrykte hva de fleste mente. 160 000 gresk-kyprioter måtte flykte fra sine hjem i nord etter invasjonen i 1974. 40 000 tyrkisk-kyprioter flyktet nordover fra husene sine i sør. Siden den gang har flyktningenes ønske om å se igjen hjemtraktene vært en uoppnåelig drøm.

FØR GRENSETRAFIKKEN

kom i ordnede forhold, måtte folk vente flere timer i kø. Men de som krysset grensa gjorde det med fred i sinnet. De første tv-bildene var sensasjonelle. Gresk-kyprioter dro til sine hus på tyrkisk-kypriotisk side. I stedet for å bli kastet ut av tyrkisk-kypriotene som nå bor i husene, ble de invitert inn. I stedet for å skjelle ut «husokkupantene» sendte gresk-kypriotene ballen tilbake med samme forsonlige tone. Mange forlot sine tidligere hjem med en pose appelsiner eller sitroner fra sine gamle frukttrær i handa, med løfte om å komme snart igjen. De aller heldigste har funnet gamle familiebilder eller andre klenodier de trodde var gått tapt da de måtte flykte hals over hode for snart 29 år siden. Tyrkisk-kypriotene er blitt like godt mottatt i sør, selv om de er kommet i langt mindre antall.

Hittil har 170 000 kyprioter krysset grensa og den demilitariserte sonen som nå fjernes for piggtråd og minefelter. 1. mai tok det helt av i hovedstaden Nikosia, da begge folkegruppenes fagforeninger satte hverandre stevne. De internasjonale parolene krevde at USA trakk seg ut av Irak, de nasjonale gikk på gjenforening av den delte øya.

SELVFØLGELIG HAR DET VÆRT

småepisoder mellom gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter, men i langt mindre grad enn fryktet

Selv om barrierene rives ned, advares det mot overoptimisme. Hovedproblemene når det gjelder full politisk gjenforening er på langt nær løst, det er heller ikke eiendomsforhold. Men politikerne har ett år på seg fram til Kypros formelt trer inn i EU-fellesskapet 1. mai neste år. I mellomtida kan folket ha lagt grunnlaget for freden.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media