Folkets president

Navn: Vojislav Kostunica Alder: 56 Yrke: Opposisjonsleder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Velgerne i Rest-Jugoslavia har stemt for en ny tid. Folket har valgt jusprofessoren Vojislav Kostunica som sitt redskap for å bli kvitt krigspresident Radovan Milosevic. Uten store fakter har Kostunica samlet et folk splittet av krig, propaganda og fattigdom. Hans viktigste bagasje har vært rent mel i posen. Han sto fram som så plettfri som man kan i et land ødelagt av krig, korrupsjon og bandittøkonomi.

Fortsatt sies det at han kjører rundt i en liten lokalprodusert bil av merket Jugo. Han har aldri samarbeidet med Milosevic og hans regime. Og han har aldri tatt Madeleine Albright, USAs forhatte utenriksminister som de fleste jugoslaver anser for å være hjernen bak NATOs bombing av landet, i handa. Verken korrupsjon, politiske intriger eller varm omgang med vestlige politikere fester ved Kostunicas navn. Verdien av å stå fram med hele tre rake rygger samtidig er uslåelig i dagens Jugoslavia. Så selv om Milosevic nå vil stjele valgseieren fra ham, så er Kostunica allerede folkets president.

Når den Milosevic-kontrollerte offisielle valgkommisjonen innrømmer at Kostunica har fått 48 prosent av stemmene, mot Milosevics 42, så er det allerede en enorm innrømmelse av et nederlag. Likevel tyder det meste på at det er først nå Kostunicas virkelige kamp begynner. Tirsdag kveld erklærte han at han ikke vil stille opp i en andre valgomgang. Et viktig strategisk valg var gjort. Et valg som forteller at Kostunica krever det som er sitt, og ikke lar seg pelle på nesa.

Valget av strategi kan gjenspeile et karaktertrekk ved jusprofessoren. Han framstår som lavmælt i et politisk hav fylt av støyende propaganda og høytflygende løfter. Strategien inviterer ikke til kompromiss med makta. Rest-Jugoslavias og Milosevics framtid vil bli avgjort både på gater og torg og i politiske korridorer. Flere lokale ledere av Milosevics sosialistparti har allerede heist det hvite flagget og begynt å snakke med Kostunicas folk.

At det måtte en hardkokt nasjonalist til for å utfordre en Milosevic som har ødelagt livet for en generasjon serbere med sine nasjonalistisk motiverte kriger, forteller en viktig historie. Men i motsetning til Milosevic har Kostunica et rulleblad som antyder et demokratisk sinnelag. Det gir håp, hvis Kostunica avanserer fra bare å være folkets president til å bli landets president.