Folkets røst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

25. mai kunne programleder Tore Sagen fortelle lytterne av P3-programmet «Radiorespesjonen» at han hadde spist pølsesnabber marinert i grillkrydder. Kollegene Steinar Sagen og Bjarte Tjøstheim jublet høyt over den kulinariske nyvinningen, og lokket lytteren med at seinere i sendinga ville det bli spritsmaking og avsløring av Toppen Bechs egentlig navn.

I dag er trioen bak programmet for tredje år på rad booket til å underholde festivalfolket på Hovefestivalen, og mest sannsynlig vil det bli like fullt foran scenen som da «Radioresepsjonen» var på Quart-festivalen i 2006. Både Guri Solberg, Lene Marlin og Bertine Zetlitz er fans – i tillegg til Bjørn Eidsvåg, Harald Eia, Synnøve Skarbø og Ane Dahl Torp, som har vært innom som gjesteprogramledere.

Dette er altså hva ungdommen vil ha, tre eldre menn kledd i denim med banal musikksmak (Steinar Sagen: «Den første platen jeg kjøpte var Carolas «Steg for steg» Tore: «Jeg kjøpte bare samleplater fra VG-lista» Bjarte: «Jeg kjøpte Bee Gees»). Noen som i hvert eneste program forteller om en hverdag der de polerer bilen, ser på dvd-bokser eller som Steinar fortalte i nevnte sending: Drar til Ikea og kjøper et teppe som ikke passer til stua. Alt som stikker seg ut over det ordinære høster hånlig applaus fra de andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er umulig, men veldig smart å være så grå og folkelig. Er man selv et null, kan man plutselig drive gjøn med alt og alle uten at det blir ekkelt å høre på. La oss ta en kikk på hvem som blir karikert i programmets sketsjer. Persongalleriet er hentet fra nederst på samfunnets rangstige: Sytete krigsveteraner, hissige minoritetsjenter på «Holmlia Folkehøgskole, et tilbud for dem som ønsker å ta vare på den negroide forstadskulturen i USA». White trash-dama med deltidsstilling, selvskadende ungdom og handikappede med større ambisjoner enn evner.

Midt i den klassiske politisk ukorrekte humoren, midt under den brutale nedsparkingen av åpne dører, dukker det plutselig opp mer obskure skapninger. Den nordlandske Tyholt Apenes for eksempel, selvutnevnt riksraljør og profesjonell utskjeller. Minner ikke det om den profilerte Nordlys-journalisten Egon Holstad? Hva når den ømme Tore Sagen intervjuer krigsveteraner, går han ikke Tonje Steinsland i næringa? Den snyltende trønderen som prøver å komme seg jorda rundt med 30 kroner, er også ute i nesten samme ærend som trønderne som prøvde å komme rundt jorda uten penger i NRK-dokumentaren «Kapp til Kapp uten penger». Og når Bjarte leker rockeentusiast? Åge «Glam» Sten Nilsen, jeg tror du blir parodiert.

Når tekniker Tore Sagen lager det hele på en måte som gjør at du aldri kan høre jingler eller dokumentarer på P2 uten å fnise, og heller ikke se «Brennpunkt» uten å tenke på dem, er det festlig at de en gang erstattet Mina Hadijan fordi hun var for mediekritisk til egen kanal. «Mina» forsvant i 2007, det samme gjorde sivilisasjonskritiske «Et Norge i Krig» i 2004. «Radioresepsjonen» derimot, har fått surre og gå i tre år med sin nådeløse harselering med samfunnets svakeste og fjollete mediepersonligheter, alt pakket inn i en distraherende graut av sprit, røyk og hverdagsretter med mye kjøttdeig og smeltet ost. Måtte de få fortsette til evig tid.