Folks misnøye

Velgerne har det med å mobbe politikerne. Særlig dem med regjeringsmakt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«REGJERINGENS resultater blir hele tida målt mot stigende forventninger og andre partiers løfter.» Denne setningen skrev jeg i en kommentar som sto på trykk i Dagbladet valgdagen den 10. september 2001. Kommentaren baserte seg på en omfattende førvalgsundersøkelse, utført av MMI, som inneholdt mange svar på hvorfor den daværende regjeringen Stoltenberg gikk mot et katastrofevalg. Kommentarens tittel «Parti uten sak» viste til at Ap ikke hadde høyest troverdighet i noen saker. Partiet hevdet seg jevnt bra over hele linja, men var blitt en politikkens tikjemper. Det var opposisjonspartiene som fordelte medaljene i spesialgreinene mellom seg. Frp var best i eldreomsorg og innvandringspolitikk. Høyre var best i skatte- og avgiftsspørsmål. SV var vinneren i miljø- og skolespørsmål.

NÅ, ETTER første fase av valgkampen i 2005, er bildet endret. Stoltenberg er i opposisjon. Tre av de tidligere opposisjonspartiene, Høyre, KrF og Venstre, er i regjering. Det er Stoltenberg som ifølge gårsdagens MMI-måling for Dagbladet får høyest score i de fleste greiner. Ap er best på «skole, utdanning og barnehager», best på «eldreomsorg og sykehjem», best på «helse- og sosialpolitikk», best på «pensjon og trygd». KrF har høyest troverdighet i «barne- og familiepolitikk», mens Høyre fortsatt er knepent bedre enn Frp når det gjelder «skatter og avgifter». Partibarometeret viser at Ap har valgvind i seilene med 32,8 prosent, mens Høyre, som kan vise til at «vi aldri har hatt det bedre», bare får 13,7 prosents tilslutning. Det er dårligere enn Jan Petersens marerittvalg i 1997. Da fikk Høyre 14,3 prosents oppslutning. Så begredelig var stemningen i Høyres Hus den gang at Jan P. Syse tok med seg kona og forlot valgvaken før de endelige tall var på plass. Han glattet over sin skuffelse med følgende replikk: «Elsemor og jeg har bedre rødvin hjemme.»

LO HAR LATT Opinion utføre en annen undersøkelse blant velgerne som går i samme retning som MMIs tall. Den viser at et stort flertall av velgerne mener de økonomiske forskjellene har økt under den sittende regjering. Tre av fire mener regjeringen i liten grad har lyktes med sin politikk innenfor eldreomsorg. To av tre mener regjeringen i liten grad har lyktes med sin helsepolitikk. Til tross for at vi «aldri har hatt det bedre». De fleste av oss har aldri hatt så mye penger å kjøpe for. Sykehusene har aldri behandlet flere pasienter. Ventelistene har aldri vært så korte. Vi har aldri hatt så stor valgfrihet. FN kårer Norge til verdens beste land å bo i. OECD mener Norge er i stjerneklassen økonomisk. Likevel er velgerne misfornøyde med den sittende regjerings innsats.

JEG PRØVER MEG med fire forklaringer. 1) Den stigende oljeformuen gjør det vanskelig for alle partier, men mest for regjeringen, å si at vi har ikke råd til å løse åpenbare problemer. Det er det vi kaller de stigende forventningers misnøye. Om regjeringens resultater er bra, er opposisjonens løfter enda bedre. 2) Selv om alle i gjennomsnitt har fått det materielt bedre, øker forskjellene. Det er særlig de rikeste, med store kapitalinntekter, som stikker fra den store hop. Og når rikdom og velstand blir stadig mer eksponert, føler ikke velgere flest at de har fått det så mye bedre. Kanskje synes de at velstandens pris - større konkurranse i alle ledd, større utrygghet på jobben - er for høy. 3) Kanskje vil et flertall rett og slett ha et skifte. De har hatt en høyredominert regjering i fire år, og Bondevik som statsminister i nærmere sju. De har sett hva som er utrettet, på godt og vondt, og vil ha nye folk i regjeringskontorene. 4) Kanskje er velgerne mer opptatt av personlige egenskaper og spillestil hos politikerne enn av målbare resultater. På MMIs siste måling var det én klar tendens som kan være tilfeldig. Partiene som har gått til de kraftigste angrepene på andre, går tilbake. Frp har gått tilbake med 4,3 prosentpoeng etter angrep på Bondevik. Høyre har gått tilbake 1,9 prosentpoeng etter vedvarende bombardement av SV. Og SV har falt med 0,7 prosentpoeng etter sitt skarpe utfall mot Dagfinn Høybråten. Bondevik har ifølge denne teorien ennå ikke fått svi for sine kraftige angrep på SV helga. Effekten av det ser vi kanskje først på den ytterste dag - valgdagen.