- Følte meg dum

Stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen (Frp) vegrer seg for å lese høyt fra en talerstol. Han må pugge intensivt på det han skal si. Ordbokprogram på data redder ham fra de verste skrivefeilene. I hele oppveksten slet Knudsen med lese- og skrivevansker - uten at det ble oppdaget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Over 60 000 norske skoleelever sliter med lese- og skrivevansker. Mange forlater skolen uten å ha fått hjelp. I forrige uke ble et forslag om en nasjonal handlingsplan for denne gruppa nedstemt i Stortinget.

Det beklager Ulf Erik Knudsen. Hans minner fra skoledagene setter ord på hvordan problemet kan oppleves:

- Jeg følte meg dum. Selv om det gikk bra i muntlig, følte jeg meg aldri som en vinner. Skriftlig gjorde jeg det dårlig. Det ble stadig verre å se lærerens røde streker under ord, å ikke få til det samme som kamerater, sier Knudsen fra Buskerud som kom inn på Stortinget i høst.
Han leste leksene flere ganger, men fikk likevel beskjed om at han ikke måtte skulke unna.
- I 6. klasse sa læreren at dersom jeg ikke skjerpet meg, ville jeg havne i hjelpeklassen, sier 33-åringen.

Må ha hjelp

Fremdeles kan han ha problemer med å se når et ord er stavet feil. Som folkevalgt lar han andre korrekturlese viktige brev for å unngå språklige mageplask.

- Hvis jeg skal sitere muntlig fra et avsnitt, stokker ordene seg. Derfor unngår jeg det, sier Knudsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ti ganger har han stått på Stortingets talerstol. De fleste ferske representanter gruer seg til debuten. Knudsen må øve seg mer enn andre på forhånd.

Forslag nedstemt

I handlingsplanen for lese- og skrivevansker ble blant annet obligatoriske lese- og skrivetester i barneskolen og opplæring til lærere og studenter i hvordan de skal oppdage og håndtere problemet foreslått. Men flertallet vil heller se på problemet i seinere Stortingsproposisjoner.

Opptur


- Å oppdage problemet tidlig er avgjørende for å unngå at elever får taperidentitet. Det er for lite offensivt å vente med dette til seinere, mener Knudsen.
Knudsen kom helt til videregående før noen satte ord på hvorfor han ikke greide rettskrivning og høytlesning. Først da fikk han hjelp, og skjønte at de røde strekene ikke hadde sammenheng med intelligensen. Han begynte å like å skrive. På Bedriftsøkonomisk institutt fikk han en god opptur - her talte ikke ortografi med i karakterene. Inntil i høst jobbet han på Arbeidskontoret i Hokksund.

Reddet

- På mange måter ble jeg reddet av dataalderen. Dessuten har moren min alltid hjulpet meg til å ikke gi opp. Men i dag vet jeg hva problemet gjorde med selvbildet, sier han.

- Det er flere grader av dysleksi, og jeg er ikke hardest rammet. Jeg har møtt voksne som vegrer seg for å skrive mer enn sitt eget navn, sier Knudsen.