Foodora øker tapene i Norge

Nykommeren Foodora er blitt størst på kort tid, men taper millioner. Konkurrenten JustEat.no derimot tjener millioner på matbestillinger.

INGEN GULLGRUVE: Foodora har tapt 37 millioner kroner i Norge siden 2015, og i fjor økte tapene i forhold til 2017. Foto: NTB Scanpix.
INGEN GULLGRUVE: Foodora har tapt 37 millioner kroner i Norge siden 2015, og i fjor økte tapene i forhold til 2017. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

(Finansavisen): Du har sikkert lagt merke til dem, de rosa sykkelbudene til Foodora som inntok det norske gatebildet i 2015. Nå finnes de ikke bare i Oslo, men i de største byene her i landet.

Ideen til selskapet er å tjene penger på å levere mat og drikke til sultne kunder, enten de er hjemme, kanskje ikke har tid å stikke ut i lunsjen eller jobber overtid på kontoret.

Men noen lukrativ butikk er det ikke blitt for Foodora så langt, selv om omsetningen har skutt i været de få årene de har vært i det norske markedet.

Svekket driftsmargin

I fjor omsatte selskapet for 107,5 millioner kroner, noe som var en vekst på 37 prosent fra året før.

Men det koster å ha et stort sykkelkorps som leverer mat. Lønnskostnadene endte på 81 millioner kroner, og når alle andre regninger var betalt endte selskapet med en negativ driftsmargin på 9,3 prosent.

Det er en svekkelse fra året før da driftsmarginen var minus 6,6 prosent.

For hver hundrelapp selskapet omsatte for i fjor, tapte de med andre ord nesten ti kroner.

Foodora Norge måtte derfor bokføre et tap på 11,1 millioner i fjor, mot 7,9 millioner året før. Siden oppstart har selskapet tapt 37 millioner kroner i Norge.

Lever på lån

Foodoras egenkapital på 21,8 millioner kroner er tapt. For at ikke driften skal legges ned, har morselskapet Delivery Hero ved utgangen av 2018 lånt den norske datteren 16 millioner kroner.

Og ut fra årsberetningen kan mye tyde på at selskapet ikke vil tjene penger i år heller.

«Morselskapet garanterer ­ytterligere lånekapital for å dekke budsjettert kapitalbehov for 2019», står det i beretningen.

Foodora sliter også med høyt sykefravær i Norge.

Blant de vel 400 personene som jobbet for Foodora i fjor, var fraværet på 8,5 prosent.

Selskapet har nå iverksatt tiltak for å få denne andelen ned, blant annet ved å tilby de ansatte syklistene treningstimer og yoga, samt workshops tilknyttet vedlikehold av såvel sykler som kropper.

Konkurrent går i pluss

Å levere mat fra restauranter til kunder er ikke noe nytt her i landet. På 80- og 90-tallet hadde spisesteder egne sjåfører og man ringte serveringsstedet direkte og bestilte takeaway, typisk pizza og kinamat.

Men fra rundt årtusen­skiftet har det vært endring i måten ­restaurantmat bestilles og distribueres. I 2001 startet fem danske kompiser nettjenesten JustEat. De kom til Norge i 2005.

I fjor omsatte dette selskapet for 28,9 millioner kroner i Norge, en vekst på 24 prosent. I motsetning til Foodora tjener JustEat penger, noe de har gjort siden 2015 .

Overskuddet før skatt endte på 5,6 millioner kroner, noe som var en forbedring på 1,5 millioner fra 2017.

Nå kan ikke de to tjenestene sammenlignes direkte. Foodora tar seg av både matbestillinger og utkjøring med sykkelbud, mens JustEat først og fremst tar seg av å effektivisere bestillingsprosessen, så er det opp til restauranten å sørge for transport av maten.

Begge tjenestene krever en oppstartskostnad på noen tusen kroner fra spisesteder som vil bli med, også tar de en prosentandel av hver bestilling. Ifølge Just­Eats nettsider er denne kostnaden på 14 prosent av omsetningen. ­Majoriteten av bestillingene skjer via mobilen.

Kamp om å bli størst

Det internasjonale markedet for å levere mat hjemme eller på kontoret til sultne kunder er verdsatt til rundt 900 milliarder kroner internasjonalt. De største aktørene kjøper stadig opp mindre konkurrenter.

I Europa har Delivery Hero som eier Foodora, gått på børs i Tyskland. De er i en oppstartsfase og tjener ikke penger.

Just Eat er børsnotert i London, og går i pluss med 80 millioner pund i fjor.

Nederlandske Takeaway.co er i samtaler med Just Eat om en fusjon, og partene har satt en frist til 24. august om å bli enige. Goldman Sachs bistår i forhandlingene.

I tillegg satser Uber på matleveranser med tjenesten Uber Eat, men konsentrerer seg først og fremst om det amerikanske markedet for tiden.

Andre økonominyheter

Øyelege kvitter seg med aksjer i Komplett Bank
Ryanair i 737-Max-trøbbel