KRATER: Batagayka-rateret, som på folkemunne har fått tilnavnet «Porten til underverdenen», er omlag en kilometer langt og 90 meter dypt. For 25 år siden eksisterte det ikke, og hvert år blir det 20 meter bredere. Det skremmer både de lokale innbyggerne og forskerne. Foto: Alexander Gabyshev / NEFU Research Institute of Applied Ecology of the North
KRATER: Batagayka-rateret, som på folkemunne har fått tilnavnet «Porten til underverdenen», er omlag en kilometer langt og 90 meter dypt. For 25 år siden eksisterte det ikke, og hvert år blir det 20 meter bredere. Det skremmer både de lokale innbyggerne og forskerne. Foto: Alexander Gabyshev / NEFU Research Institute of Applied Ecology of the NorthVis mer

For 25 år siden eksisterte ikke «Porten til underverdenen». Fenomenet skremmer forskerne

Vokser 20 meter i året.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det har allerede blitt skrevet mang en spaltemeter om hvordan 2016 er i ferd med å bli det varmeste året man har opplevd på jorda siden man begynte å registrere slikt for 137 år siden.

Etter at tallene for april hadde tikket inn, skrev den britiske avisa The Guardian at den globale varmerekorden var slått sju måneder på rad.

De høyere temperaturene gir seg utslag flere steder på planeten. Ett av dem er det spektakulære Batagayka-krateret i Sibir.

«Porten til underverdenen» Krateret, som på folkemunne har fått tilnavnet «Porten til underverdenen», er omlag en kilometer langt og 90 meter dypt. For 25 år siden eksisterte det ikke, og hvert år blir det 20 meter bredere. Det skremmer både de lokale innbyggerne og forskerne, skriver Siberian Times.

Bakgrunnen for kraterets dannelse er at permafrosten som ligger i bakken i de nordlige delene av Russland, er i ferd med å smelte.

Julian Murton er professor ved universitetet i Essex, og har nylig returnert fra en ekspedisjon til Batagayka. Han forteller at krateret er et godt bilde på hva som har hendt jorda tidligere, og hva som vil skje i framtiden.

- Etterhvert som klimaet blir varmere, noe jeg mener det er hevet over enhver tvil at det vil bli, vil stadig mer permafrost tine, og slike formasjoner vil formes, sier han ifølge britiske Independent.

Smelter Grunnen til at den smeltende permafrosten er et dårlig tegn, er at det her er lagret store mengder metan. 

Den britiske avisa skriver at det riktignok er en stundt til all Sibirs permafrost har smeltet, og at det må en global temperaturøkning på fire grader til for at det skal skje.

Murton forteller videre at det neppe var store metanreserver i akkurat dette området, men at krateret potensielt kan by på andre farer. Først og fremst fordi det vokser så raskt.

- Er det veier eller stier i nærheten, kan de rett og slett fort forsvinne, sier han, og legger til at han så islag på 20-30 meter som kommer til å smelte raskt nå som det ligger i dagen. Dette vil bare føre til at krateret vokser enda raskere.

Store mengder karbon Doktor Patrick Lewis i den internasjonale natur- og miljøvernorganisasjonen WWF har tidligere fortalt Dagbladet om farene ved karbonen som ligger lagret i permafrosten.

- Det er mer karbon enn det som allerede finnes i atmosfæren allerede, sa han i 2009.

En gruppe forskere sa i 2013 til The Guardian at 1,5 grads økning i den globale temperaturen vil være nok til å starte tiningen av permafrosten i Sibir.