I SJØGANG: «Kon-Tiki»-ekspedisjonen ble behørig dokumentert. Dette bildet i røff sjø er tatt av Thor Heyerdahl selv, fra en gummibåt rodd av ekspedisjonsmedlem Knut Haugland. Foto: Kon-Tiki Museet
I SJØGANG: «Kon-Tiki»-ekspedisjonen ble behørig dokumentert. Dette bildet i røff sjø er tatt av Thor Heyerdahl selv, fra en gummibåt rodd av ekspedisjonsmedlem Knut Haugland. Foto: Kon-Tiki MuseetVis mer

For 70 år siden la seks modige menn ut på ferden som endret historien. Men teorien var feil

«Kon-Tiki» fullførte den utrolige ferden fra Peru til Polynesia.

(Dagbladet): I dag, 28. april, er det 70 år siden Thor Heyerdahl (1914-2002) og hans mannskap på fem la ut fra Peru i balsaflåten «Kon-Tiki». Få trodde at nordmannen ville klare målet: å nå Polynesia og slik bevise at stillehavsøyene kunne være befolket fra Sør-Amerika, ikke Asia, som den etablerte vitenskapen mente.

Inkaflåte

Kritikerne mente det var helt usannsynlig at indianere fra Sør-Amerika kunne ha gjennomført den lange reisen over havet i førkolombiansk tid (dvs. før Christofer Columbus nådde Amerika i 1492), med datidas primitive farkoster.

Men 33-årige Heyerdahl, som bl.a. hadde funnet påfallende likheter mellom statuer ved Titicacasjøen og Påskeøya i Polynesia, var overbevist om at en flåte av typen inkaindianerne brukte, ville klare turen.

SEKS MODIGE MENN: Mannskapet på «Kon-Tiki». F.v. Knut Haugland, Bengt Danielsson, Thor Heyerdahl, Erik Hesselberg, Torstein Raabye og Herman Watzinger. Foto: Kon-Tiki Museet Vis mer

Etter å ha bygd flåten i Peru, med treverk fra Ecuador, la «Kon-Tiki» fra kai fra havnebyen Callao, med forsyninger fra bl.a. det amerikanske militæret. Ingen av mennene kunne manøvrere en inkaflåte på forhånd.

De dystre spådommene ble gjort til skamme. Etter en intens og farefull reise på 101 dager, 8000 km vestover, strandet flåten med de seks mennene på Raroiarevet i Polynesia. 33-årige Heyerdahl hadde dermed bevist at det var mulig å befolke stillehavsøyene fra Sør-Amerika.

Turen, som fant sted bare to år etter at annen verdenskrig var over, fikk stor oppmerksomhet verden over. Heyerdahls bok om ferden, utgitt året etter, solgte i millionvis av eksemplarer, og dokumentarfilmen om ekspedisjonen (1951) vant Oscar.

«For mennesker lei av krig viste ekspedisjonen at det er mulig å gjøre noe nytt i verden, noe spennende og spektakulært, og utfordre sannheter. Den ble et symbol på optimisme.» Ingjerd Hoëm, professor i sosialantropologi og styreleder for Kon-Tiki Museet

Aldri anerkjent

Heyerdahl viet resten av livet til å utvikle sine kontroversielle teorier - ikke bare om Polynesia, men også om forbindelse mellom oldtidssivilisasjonene i Midtøsten/Afrika og indianerne i Sør-Amerika («Ra»- og «Ra II»-ekspedisjonene, i 1969 og 70), og om åsatroens Åsgard som et virkelig sted ved Svartehavet. I tillegg gjennomførte han store utgravningsprosjekter på Påskeøya og Maldivene, og ble en markant miljøforkjemper.

Men etnografen og zoologens teorier ble aldri tatt inn i varmen av den etablerte vitenskapen. Tvert imot ble han stadig diskreditert som pseudoforsker som konsekvent valgte bort funn som ikke passet inn i teoriene.

Like fullt gjorde nordmannen et vedvarende inntrykk i verdenshistorien, noe som bl.a. vises gjennom den vedvarende interessen for «Kon-Tiki», ikke minst etter Joachim Rønning og Espen Sandbergs spillefilm fra 2012, som også ble Oscar-nominert.

8000 KILOMETER: «Kon-Tiki»-ekspedisjonen tilbakela 8000 kilometer og tok 101 dager. 7. august 1947 strandet balsaflåten på Raroiarevet i Fransk Polynesia. Grafikk: Science Photo Library / NTB Scanpix Vis mer

- Banebrytende

- «Kon-Tiki» var banebrytende. For det første var noe slikt absolutt ikke gjort før. Her var en som prøvde i praksis noe alle sa var umulig, og som kastet seg ut i det ukjente. Dette var like etter krigen og ble filmet - for mennesker lei av krig viste ekspedisjonen at det er mulig å gjøre noe nytt i verden, noe spennende og spektakulært, og utfordre sannheter. Den ble et symbol på optimisme.

Det sier Ingjerd Hoëm, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og styreleder ved Kon-Tiki Museet, til Dagbladet. Hun sier Heyerdahl traff med noen av hypotesene, men bommet med andre.

- Han traff med noen ting, men ikke slik han ønsket, han gikk jo sterkt ut. Mange vitenskapsmiljøer ville vært tilfreds med å vise at det var mulig å gjennomføre ferden, men ikke han, sier Hoëm.

Professoren er klar på at Heyerdahls teori om at Polynesia ble befolket fra Sør-Amerika er ettertrykkelig tilbakevist.

- Det er bevist at Polynesia i hovedsak ble befolket fra Taiwan og andre steder i Sørøst-Asia, sier hun.

- Viktig for Norge

- Hvilken betydning hadde «Kon-Tiki» for Norges anseelse?

- Det var viktig. Vi har alltid vært et sjøfarende folk, men ekspedisjonen satte Stillehavet på kartet, og Norge har fått et forhold til regionen som er helt avgjørende for klimaproblemstillingen, som blir viktigere og viktigere, og som jo Heyerdahl var opptatt av, sier Hoëm.

Styrelederen opplyser at 70-årsdagen blir markert på flere måter. I dag skal Heyerdahls familie ha en samling på museet; i går var det en stor feiring på den italienske ambassaden, siden Heyerdahl i en årrekke bodde i Liguria nord i landet.

VED RORET: 33-årige Thor Heyerdahl ved roret under den lange og farefulle ferden. Foto: Kon-Tiki Museet Vis mer

I 2014 ga en stor norskledet studie Heyerdahl delvis rett. Analyser fant spor av søramerikanske gener på Påskeøya, og viste at indianere kom dit lenge før europeerne, og trolig kort tid etter polynesierne, i tidsrommet 1280-1495.

- Heyerdahl tok feil, men han tok ikke helt feil, sa forskningsleder Erik Thorsby, professor ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet den gang.

Professoren er klar på at indianerne ikke var først til å befolke Påskeøya, og heller til en teori om at polyneserne kan ha reist østover til Sør-Amerika og returnert med personer fra lokalbefolkningen.