LEKKET INFORMASJON: Høsten 1939 sjekket den tyske vitenskapsmannen Hans Ferdinand Mayer inn på Hotel Bristol med mål om å lekke tyske etterretningsinformasjon til de allierte. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet / Siemens
LEKKET INFORMASJON: Høsten 1939 sjekket den tyske vitenskapsmannen Hans Ferdinand Mayer inn på Hotel Bristol med mål om å lekke tyske etterretningsinformasjon til de allierte. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet / SiemensVis mer

Oslorapporten under andre verdenskrig

For 78 år siden sjekket han inn på Hotel Bristol og skrev den spektakulære Oslorapporten

- Han tok en kjempestor risiko, forteller ekspert på andre verdenskrig, Anette Homlong Storeide.

(Dagbladet): Denne måneden er det 78 år siden en av de mest spektakulære lekkasjene i militær etterretning under andre verdenskrig.

4. november 1939 mottok kommandør Hector Boyes, marineattaché ved den britiske delegasjonen i Oslo, et anonymt brev med et uventet tilbud. Om han la inn noen bestemte kodeord i BBC sin radiosending, kunne han få en hemmelig rapport om det siste innen det tyske militærets teknologi.

Boyes fulgte instruksjonen, og som avtalt ble rapporten levert. Da han åpnet den ble han overveldet. Innholdet var så informativt og så detaljert. Boyes valgte da å sende rapporten videre til MI6 (Storbritannias utenriksetterretning) i London.

Plutselig står offiserene i London med helt unik informasjon i hendene. På papirene de får tilsendt fra Oslo finner de beskrivelser om topp hemmelig informasjon fra Tyskland. Opplysninger som kunne ha stor betydning for krigen videre.

Anette Homlong Storeide kjenner godt til historien rundt andre verdenskrig. Foto: Foto Schrøder
Anette Homlong Storeide kjenner godt til historien rundt andre verdenskrig. Foto: Foto Schrøder Vis mer

- Det var en veldig omfattende etterretningsrapport som gjaldt alt fra hvilke våpen tyskerne hadde og til hva de holdt på å utvikle. Spesielt viktig for britene var informasjon om tyskernes radarsystem, som ga dem mulighet til mottiltak, sier Anette Homlong Storeide, førsteamanuensis ved NTNU og seniorforsker ved Falstadsenteret.

Britene kunne lese om magnetiske torpedoer - av typen som akkurat hadde blitt brukt av tyske ubåter til å senke det britiske skipet HMS Royal Oak 14. oktober 1939. 833 sjømenn omkom i dette angrepet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I rapporten kom det fram at tyskerne hadde teknologi til å gjennomføre målrettet bombing. Det kom også fram informasjon om at de hadde langdistansemissiler. Den typen flygende bomber som ble avfyrt over London i 1944. Et unikt og dyrebart innblikk i hvilken teknologi tyskerne hadde og hvilke våpen de hadde til rådighet.

- Kjempestor risiko

Britene trodde ikke sine egne øyne. Rapporten var signert «en tysk vitenskapsmann, som er vennlig innstilt overfor dere». Utenom det var det ingenting som kunne identifisere avsenderen fra Oslo. Det gjorde at de tvilte på om innholdet stemte.

Men heldigvis for britene hadde en av dem trua på at det han hadde lest medførte riktighet. Vitenskapsmannen Reginald V. Jones. Ved å sammenlikne hendelser som hadde skjedd med det som sto i rapporten - for eksempel måten HMS Oak ble bombet på - klarte Jones etter hvert å overtale britene.

I London var de nå i likhet med Jones overbevist om at innholdet måtte være riktig. Noen hadde gitt dem et unikt innblikk. Men gjennom krigen hadde de ingen anelse hvem.

- Han tok er kjempestor risiko. Det er uklart akkurat når han bestemte seg for å dele informasjon med britene, men han må på et tidspunkt ha bestemt seg for ikke å være enig i regimet, sier Storeide.

Avslørte på dødsleiet

Det var ikke før 1955 at Jones møtte den tyske vitenskapsmannen som sto bak lekkasjen, Hans Ferdinand Mayer. Under en forretningsreise i Oslo hadde Mayer sittet på et hotellrom på Hotel Bristol og skrevet ned en rekke tyske våpensystemer, både eksisterende og framtidige.

Fysikeren som var tilknyttet Siemens vitenskapslaboratorium i Berlin, visste godt hva han skrev ned.

HEMMELIG: Hans Ferdinand Mayer holdt opplysningene om Oslorapporten hemmelig også for familien, helt til han lå på dødsleiet. Foto: Siemens
HEMMELIG: Hans Ferdinand Mayer holdt opplysningene om Oslorapporten hemmelig også for familien, helt til han lå på dødsleiet. Foto: Siemens Vis mer

- I 1943 ble han arrestert og satt i konsentrasjonsleir, men det var fordi han hadde hørt på BBC. Han ble også stemplet for å være mot regimet, noe som kan tyde på at han begynte å protestere på den del av det tekniske arbeidet han var med på, sier andre verdenskrig-eksperten.

Mayer ble flyttet rundt mellom konsentrasjonsleirer. Tyskerne utnyttet fanger som var verdifulle for dem. Vitenskapsmannen ble dermed brukt til utvikling av radioteknologi inne i leirene.

- Han avslørte ikke overfor familien at han hadde lekket rapporten til britene før han var veldig gammel og syk, nærmest på dødsleiet, fortelle hun.

Jones holdt det hemmelig at det var Mayer som sto bak Oslorapporten helt til Mayer og kona døde på 80-tallet. Han ga da ut en bok kalt «Reflections on Intelligence», hvor han beskrev hvem som ga Storbritannia etterretningsrapporten.

- Rapporten er oppsiktsvekkende i seg selv, med motstandshandlingen som ligger i den. Like spesielt er det at han skjulte identiteten sin til han døde. At det ikke ble kjent, sier noe om Vest-Tysklands manglende oppgjør med nazi-tida. Han var redd for å bli en forræder, sier Storeide.

Selv døde den britiske vitenskapsmannen Jones, som tilsynelatende var årsaken til at Oslorapporten ble tatt i bruk av britene under krigen, 17. desember 1997.

Villedet med falsk informasjon

Storeide ved NTNU forteller at det var mye falsk informasjon under andre verdenskrig, noe som også styrket britenes tro på at innholdet i rapporten ikke stemte.

- Landene prøvde å villede hverandre. Britene tenkte at når rapporten var så detaljert, måtte det være et triks, sier Storeide.

OSLORAPPORTEN: Den tyske vitenskapmannen sjekket inn på Hotel Bristol i Oslo. Der skrev han Oslorapporten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
OSLORAPPORTEN: Den tyske vitenskapmannen sjekket inn på Hotel Bristol i Oslo. Der skrev han Oslorapporten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Hun peker på tre punkter som gjorde Oslorapporten spektakulær:

1. Det var én person som sto bak den.

2. Den var svært omfattende. Selv om ikke alt som sto i den viste seg å være korrekt, var den omfattende og grundig.

3. Han ga informasjonen videre til britene på et tidlig tidspunkt og før verdenskrigen hadde brutt ut for fullt. De fleste andre etterretningslekkasjene eller informasjonsformidlingen fra tysk til alliert side skjedde mye senere, når verdenskrigen pågikk for fullt og når det fremsto som klart/klarere at Nazi-Tyskland kom til å tape krigen.