Før børs - Fruktkomplott

Ved å blande epler og pærer ødela TV2 i går reklameverdier for millioner av kroner for Statoil og departementet. Følg med Statoil og Norges Bank.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det må ha vært frustrerende å se TV2s økonomi-nyheter for både Finansdepartementet og tilretteleggerne av Statoil-emisjonen. En lettbent analyse av prisingen av Norsk Hydros oljereserver mot Statoil konkluderte med at staten forsøker å selge oss Statoil-aksjen rådyrt.

Og vips var alle millionene brukt på reklamekampanjer bortkastet.

Når troverdige TV2 bruker redaksjonell tyngde på å fortelle oss at Statoil er en rådyr aksje, ja da nytter det ikke med aldri så mange kampanjer i media for å få folk til å kjøpe Statoil-aksjen.

Problemet er at TV2 ikke har noen tyngde i økonomisk problemstillinger. Å blindt bruke en relativ prising av Norsk Hydros og Statoils oljereserver, blir som å blande epler og pærer. Det ble en merkelig fruktkompott. Også andre medier åpnet i går spaltene for eksperter i meglerhusene som ikke er med i emisjonen. Å være negative til Statoil er åpenbart godt stoff. Men hvor godt har mediene satt seg inn i prisingen?

Metoden med å bruke pris per fat oljereserve på de ulike oljeselskapene synes ikke å være en mye brukt metode i verdifastsettelse av et oljeselskap blant de profesjonelle. Pris på fat oljereserve kan nemlig variere enormt fra selskap til selskap, og det har ikke noe med feilprising å gjøre. Ett selskap kan være priset til det dobbelte per fat enn et annet uten at man kan snakke om feilprising. Årsakene er mange: - Oljeselskaper har forskjellige marginene (høyere margin forjener høyere pris) - Oljeselskapene har forskjellige utvinningskostnader for sine oljereserver - Oljeselskapene har ulike avkastning på sysselsatt kapital - Store oljeselskaper oppnår en høyere prising enn mindre selskaper - Oljereservene kan ligge i gunstige eller ugunstige felt/land - Oljereservene kan være spredd på flere mindre eierandeler

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer