Før børs - Grete Sampo Knudsen

Staten er involvert i det meste i norsk næringsliv for tiden. Og det hele viser hvor lite stat og næringsliv hører sammen. Følg med Telenor, dollaren, og .. ikke glem Statoil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå går det fort i svingene, og altfor mye skjer samtidig for norske politikere og næringslivsledere. Hastverket resulterer gjerne i hastverksarbeid og mange rare beslutninger og uttalelser. Denne runden har så langt bekreftet at norske politikere er lite konsistente over tid i sine beslutninger, og at de dermed burde ha lite direkte innflytelse over næringslivet.

Samtidig viser erfaringene med Telenor, DnB/Storebrand og Statoil at politikerne heller ikke har maktet å se fremover. Den skritt-for-skritt-politikken som har blitt ført er trolig mye av årsaken til at norsk næringsliv har blitt så fragmentert og svak.

Husker dere tidligere finansminister Gudmund Restads begrunnelse for å hindre DnB eller andre å kjøpe den Trondheims-baserte bankmyggen BNBank? Norge skulle ha tre finansielle sentre. Til det skal en London-megler ha replisert.

- Jeg visste ikke at dere hadde ett engang.

Nå må staten ta stilling til spørsmål i finanssektoren (DnB/Storebrand/Sampo), omdanningen av Gjensidige NOR til aksjeselskap, Videre hvor mye staten skal selge seg ned i Statoil og hva Telenor skal gjøre når alle de andre opprinnelige televerkene i Norden vurderer fusjon.

Inn kommer derfor næringsminister Grete 'Sampo' Knudsen i dag med et forslag til Stortinget om at statens eierandel i Telenor reduseres til 34 prosent. Det skal gi armslag til Telenor i den nordiske telekampen fremover.

Glem ikke Statoil

Midt i all forvirringen rundt Telenor og Storebrand skal staten så forsøke å selge seg ned i Statoil. Her bør politikerne ha tenkt over hva de gjør.

Akkurat som Telenor kan nemlig Statoil, snarere enn man tror, komme til å be om mulighet til å gjøre strukturelle grep. Det er trolig ikke noe mindre stordriftsfordeler i olje enn i telekom, kanskje tvert om, og det har vært enda flere store fusjoner og oppkjøp i oljesektoren enn i telekom.

Problemet med Statoil er at det blir et middels stort oljeselskap. Slike selskaper tjener greitt med penger, men det er først og fremst de aller største oljeselskapene som oppnår høy avkastning på sysselsatt kapital og som får den beste prisingen.

Derfor vil det nok ganske snart komme ønsker fra andre oljeselskaper, eller fra Statoil, om en fusjon eller oppkjøp der Statoil er med.

Og skulle Statoil ønske å slå seg sammen med Norsk Hydro, bør staten ikke avslå dette med de vanlige argumentene om for stor makt. Da ender det bare opp med en utenlandsk løsning for den ene eller begge. Et kombinert Norsk Hydro og Statoil ville fått en størrelse av betydning internasjonalt, og ikke minst: en størrelse som kanskje ikke ville krevd flere strukturelle grep før om mange år.

Dette er et spørsmål som politikerne burde ha tatt stilling til før Statoil går på børs 18. juni. Det skjer neppe.

Men Statoil går likevel på børs, og emisjonen blir en suksess, uansett hvor mye norske medier kjører kampanjer mot selskapet. Mens Telenor-noteringen ble kritisert for å ha skjedd når markedet for telekom-aksjer var dårlig, får Statoil-noteringen kritikk for det motsatte. Selskapet går på børs når oljeprisen er høy!

Sett i ettertid har Telenor holdt seg bra i forhold til mange andre selskaper. Både mot bransjeindeks og for eksempel finske Sonera.

Se opp for sterk dollar

Dollaren fortsetter å styrke seg mot de fleste valutaer unntatt japanske yen. Mor norske kroner er dollaren i dag oppe i hele 9,37. Dette gir en blandet effekt på den norske børsen. For de fleste selskapene vil en sterkere dollar virke positivt. Rederiene har sine inntekter i dollar. Det samme har de fleste oljerelaterte selskapene. Mange av disse har imidlertid også gjelden sin i dollar, men i sum er likevel en sterk dollar positivt for de fleste av selskapene. Generelt kan man si at eksportrettede bedrifter som Elkem, Norske Skog og Norsk Hydro tjener på en sterk dollar.

Selskapene som taper på den sterke dollaren er de som har kostnadene sine i dollar, men inntektene i andre valutaer. Det mest åpenbare eksempelet er SAS, som kjøper drivstoff og fly i dollar, men har mesteparten av inntektene sine i kroner.

SAS' nye investeringsprogram med nye fly for totalt 22 milliarder svenske kroner har økt til 26 milliarder med dagens dollarkurs mot svenske kroner.

Ved årsskiftet trodde SAS at dollaren ville holde seg under 10 svenske kroner, og valgte derfor ikke å valutasikre de to første flyinnkjøpene, ifølge Ekonomi24.se. I dag koster dollaren hele 10,76 svenske kroner. Et samtidig flysalg ble imidlertid sikret, og gir dermed smell den andre veien.

Langhelg og ledighetstall

Det er ingen store begivenheter her hjemme i dag. Noen velger kanskje å stikke litt tidligere hjem i forbindelse med langhelg, noe som kan gi slapp utvikling på børsen i dag. Men fra 14.30-tiden kan det bli mer fart i markedet igjen når den månedlige sysselsettingsstatistikken kommer i USA.

Det er ventet at ledigheten i mai stiger til 4,6 prosent fra 4,5 prosent, og at det ikke blir skapt netto nye arbeidsplasser. Gårsdagens tall for nye arbeidssøkende ('jobless claims') var noe høyere enn ventet, og obligasjonsmarkedet reagerte markert opp på disse tallene som et forvarsel på dagens tall. Dersom ledigheten stiger mye er det en fare for at det private konsumet kan falle. Og ettersom privat konsum utgjør to tredeler av brutto nasjonalproduktet, kan svake tall vippe USA over i resesjon.

Også NAMP-indeksen kommer. Dette er en spørreundersøkelse blnat amerikanske bedrifter og angir hvordan det står til med industriproduksjonen. Ut fra gårsdagens uketall for nye arbeidssøkende er det fortsatt industrien som mister flest jobber om dagen.

Det blir trolig en blandet åpning på Oslo børs uten noen klar trend.