Før børs - Løp og kjøp

Kjøpelystne konsumenter sitter med nøkkelen til utviklingen i amerikansk økonomi. So far, so good. Følg med Tomra, Schibsted og Schjøtt-Pedersen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Situasjonen i det amerikanske aksjemarkedet er litt verken eller om dagen. For det første synes man å konsolidere den sterke oppgangen i april, dernest forsøker man å se an resultatutviklingen. Bunnen kan være nådd, men det er ikke i seg selv noe argument for at det skal opp.

En rekke teknologiaksjer, spesielt de store, kjente navnene som alle privatpersoner og aksjefond i USA eier, fremstår fortsatt som dyre ut fra de tradisjonelle verdivurderingskriteriene. Som igjen har blitt tatt i bruk.

Det er i hovedsak to forhold som avgjør om det amerikanske aksjemarkedet får et nytt momentum eller om vi, som mange etter hvert tror, får noen nokså kjedelige år foran oss. Det ene er produktiviteten. Det er denne som har gitt den fantastiske økonomiske veksten i USA på slutten av 90-tallet.

De seneste produktivitetstallene for første kvartal var imidlertid nedslående lesning. Da falt faktisk produktiviteten. For første gang siden 1995, som var forrige gang amerikansk økonomi gikk på krabbegir.

Nå anses produktivitetsveksten å være pro-syklisk. Det vil si at den er høy når den økonomiske veksten er høy, og omvendt når veksten er lav. Den amerikanske sentralbanken har ved alle sine rentenedsettelser i år understreket at den langsiktige trenden med høy produktivitetsvekst vil komme tilbake.

Og det er nok ikke uten grunn at sentralbanken understreker dette. Dersom produktiviteten ikke kommer opp mot gamle høyder spøker det nemlig for de gjeldstyngede konsumentene. En lavere økonomisk vekst fremover vil gi mindre rom for lønnsvekst. Og dersom dét går opp for konsumentene, vil de kanskje endre sitt konsummønster.

Men så synes ikke å være tilfelle for øyeblikket. Midt i alt snakket om resesjon og masseoppsigelser trekker amerikanerne til kjøpesentrene som om intet var skjedd. I april opplevde de store butikkjedene en vekst på 3,8 prosent i forhold til året før, viser tall som ble lagt frem i USA i går. Det var langt høyere enn ventet og dobbelt så sterk vekst som i mars.

Nå er det alltid spesielle forhold som vær og ferieforhold som vil påvirke tallene fra måned til måned, men signalene er klare. Konsumentene holder USAs økonomi i sving.

I dag, klokken 14.30, kommer litt bredere tall for detaljhandelen i USA i april. Det er ventet en oppgang på 0,2 prosent .

Det vil danne grunnlag for møtet som den amerikanske sentralbanken holder tirsdag. Det er ventet et rentekutt på 50 basispunkter, men sterke detaljhandelstall, og eventuelt sterke høye tall for produsentprisindeksen, som også blir fremlagt klokken 14.30 norsk tid, kan påvirke sentralbanken til å kutte med mer moderate 25 basispunkter.

Igår kuttet i alle fall både den engelske sentralbanken, og den europeiske sentralbanken rentene sine. Begge sentralbankene erkjenner nå at nedbremsningen i USA vil påvirke den globale økonomien.

Her hjemme er det ikke høy økonomisk vekst som sentralbanken er bekymret over. Tvert imot humper norsk fastlandsøkonomi av gårde i et normaltempo som til sammenligning oppfattes som full stopp i USA. OECD tror norsk fastlandsøkonomi kan komme til å vokse med under én prosent i årene fremover. Det er godt under hva andre land har som vekst.

På den annen side har vi høyere prisvekst enn utlandet, ikke minst takket være avgiftsiveren fra den norske staten. Men kanskje får vi noen nye signaler i dag.

Det er valgår, og i dag kommer revidert nasjonalbudsjett. Hadde det vært noen godbiter her, ville de nok forlensgt vært ute i media. Det trenger Arbeiderparti-regjeringen nå. Men følg likevel med. Det er alltid noe i disse revidert budsjettene som er av interesse. Ikke minst prognoser fra Finansdepartementet.

Følg også med Tomra. Det bølger frem og tilbake på den politiske arenaen for eller mot pant på engangsemballasje. Man kan telle stemmer i parlamentet og forsøke å gjette utfallet i Bundesrat, det ene av de to kamrene i det tyske parlamentet. Det viktige er å huske at regjeringen synes å legge stor politisk tyngde og prestisje i saken. Miljøvernminister Jürgen Trittin bruker pressemeldinger og pressekonferanser for å forklare hvor fornuftig pant på engangsemballasje er.

Dessuten er det en rådende lov som uansett pålegger regjeringen å innføre pant. Den kan dermed iverksettes om Bundesrat skulle stemme ned det nye lovforslaget.

Følg også med Schibsted. På mange måter er Schibsten en tidlig indikator på norsk økonomi. Dersom den underliggende inntjeningen i Aftenposten går ned, tyder det på lavere annonsevolum. Og ettersom internett ennå ikke har stjålet særlig med annonsekroner fra avisene, tyder gårdagens kvartalsresultat fra Schibsted på at veksten flater ut. Et fortsatt hett bolig- og jobbmarked vil selvsagt hoilde inntjeningen oppe, men Orkla tror ikke utviklingen vil være like god resten av året.

Schibsted kom kraftig ned før resultatene ble fremlagt etter børsslutt i går, og aksjen kan dermed godt ende i pluss når dagen er over.

Det er få klare impulser for øyeblikket og Oslo Børs vil nok fortsatt bli styrt av selskapsspesifikke forhold. I dag kommer none flere resultattapporter, Hydralift, Ocean Rig, Solstad og Expert Eilag.