Før børs fredag

Sentralbanksjef Alan Greenspan forstår inflasjonsfrykten etter alle rentekuttene, men antyder at kuttene kan fortsette. Her hjemme gjør politikerne alt galt. Følg med Tandberg, RCL og riggaksjer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om det amerikanske aksjemarkedet tilsynelatende ikke har noen klar trend, er Nasdaq opp over 40 prosent fra bunnen i april, mens S&P 500 er opp 20 prosent fra bunn. Definisjonsmessig er vi i et bullmarked.

Spørsmålet er likevel om markedet tør å diskontere inn mer positive nyheter. Fremlagte tall de seneste dagene tyder på at den amerikanske økonomien fortsatt er svak. Lavere tall for boligomsetning, og en fortsatt høy tilstrømning av arbeidstagere som søker trygd, vitner om det. I går kom de ukentlige tallene for nye arbeidssøkende ("jobless claims"), og fire ukers snitt ligger fortsatt over 400.000, mot under 300.000 på samme tid i fjor.

I en tale i går erkjente sentralbanksjef Alan Greenspan at de mange og kraftige rentekuttene kan skape grobunn for bekymringer om økt inflasjon, men han understrekte at nye rentekutt kan være påkrevd på grunn av svak økonomisk utvikling.

Greenspan fikk følge av sentralbankkollega Laurence Meyer, som også snakket om farene for svak økonomsk vekst kombinert med inflasjonspress. Slikt liker man ikke å høre i obligasjonsmarkedet, som svarte med å sende renten på den amerikanske 30-årige statsobligasjonen opp i 5,84 prosent. I mars lå renten på vel 5,2 prosent. En slik renteoppgang for lange statsobligasjoner kan tolkes både være positivt og negativt. Oppgangen kan tolkes som at obligasjonsmarkedet ser for seg økt økonomisk vekst, og det er jo isolert sett positiv., men det kan også bety at markedet vare venter økt inflasjon. Det er som kjent ikke positivt. Den forholdvis markerte renteoppgangen gjør dessuten aksjemarkedet mindre gunstig priset.

Årsaken til at Finanskanalen mente det ville være gunstig å kjøpe aksjefond i slutten av mars var nettopp det faktum at aksjemarkedet fremsto som attraktivt priset i forhold til rentemarkedet. I såkalte earnings yield- modeller sammenligner man aksjenes avkastning (resultat delt på aksjekurs) mot renten i obligasjonsmarkedet.

I mars var aksjemarkedet underpriset i henhold til denne modellen. I dag er aksjemarkedet, ifølge de samme modellen til den amerikanske sentralbanken, mer enn 20 prosent overvurdert. Det er langt over det historiske snittet. Bortsett fra at det har vært mye penger ute aksjemarkedet og den senere tid, og at investorene er redde for å gå glipp av avkastning, er det få holdepunkter for fortsatt oppgang.

Nå behøver ikke markedet være så mye som 20 prosent overpriset fordi resultatestimatene for neste års inntjening kan vise seg å være for lave. De mange rentekuttene, kombinert med mulige nye, vil omsider sette fart i amerikansk økonomi, og da kan dagens resultatestimater være for lave.

Greenspans og Meyers taler i går vekket inflasjonsfrykten i markedet, men observatører mener rentekuttene vil fortsette, om enn i noe mindre aggressiv takt enn før. Neste rentekutt synes derfor å bli på 25 basispunkter.

Her hjemme klarer politikerne å gjøre det meste galt. Tidligere denne uken pekte Finanskanalen på hvilke konsekvenser de politiske utspillene i Storebrand-saken kan få for Statoil-emisjonen. Med signaler om politikeres inngripen selv i saker der staten ikke eier aksjer, sender Norge ut svært negative signaler til potensielle aksjonærer i Statoil. Saken er fulgt opp av media i dag.

Emisjonen blir nok gjort uten problemer, men Statoils kapitalkostnad kan nok ha økt som følge av de politiske utspillene. Investorene kjøper gjerne Statoil, men den politiske risikoen skal gjenspeiles i prisingen. Det betyr lavere aksjekurs, og ergo høyere kapitalkostnader for Statoil. Hvor mye utspillene betyr for prisingen av Statoil, er vanskelig å fastslå, men kostnaden kan fort komme opp i en sum som tilsvarer Sampos kontantbud på 20 milliarder kroner! Historiker Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI har et interessant poeng. I Aftenposten i dag fremhodler Knutsen at politikerne, ved å tviholde på små og gamle strukturerer, er årsaken til at de nå ikke kan hindre at norske finansinstitusjoner blir kjøpt opp av utlandet. Hadde man derimot tillatt større norske enheter, ville det blir vanskeligere å kjøpe opp de norske aktørene. Da kunne de i stedet ha gått på tokt i utlandet.

Politikerne bør ikke legge seg opp i Storebrand-saken, og i så fall bare gjennom å be DnB, som staten fortsatt eier nesten 50 prosent av, om å legge et høyere bud på bordet. Gjør banken ikke det, vil Storebrand ende på utenlandske hender.

Dersom Storebrand også ender i utlandet, og politikerne forhåpentligvis omsider har lært av det, ligger veien åpen for en fusjon mellom DnB og Gjensidige NOR Sparebank. Det blir da de eneste ledige finansinstitusjonene av betydning på norske hender.

Følg med Tandberg i dag. Det blir tilsynelatende erkerivalen Polycom som kjøper opp PictureTel. Tandberg skal selv ha hatt dette selskapet i kikkerten, men i meldingen som selskapet nylig sendte om avsluttet oppkjøpsjakt anfører Tandberg at prisen på oppkjøpsmålene var blitt for høy. PictureTel har steget 150 prosent siden begynnelsen av april. Polycom betaler likevel en premie på 62 prosent i forhold til børskurs.

Dermed sitter Tandberg på 1 milliard kroner i kontanter, noe markedet bør huske på når det vurderer resultatene til Tandberg fremover. Resultatene til Tandberg bør stige med minst 6-7 prosent bare på grunn av bankbeholdningen.

Følg også med RCL. I Wall Street Journal i går var det en artikkel om hvor billig der er blitt å reise på cruise, og hvordan den svake amerikanske økonomien har gitt rabatter på ferier spesielt. Det er ikke noe spesielt nytt i artikkelen, men den gir noen eksempler på rasende billige cruiseferier.

"We're like the PC business," sier han. "The ships we were operating in 1980 are all retired, and the new ships have better hardware, better food, better entertainment and the same prices as 21 years ago," uttaler director Bob Dickinson i Carnival til avisen.

Følg også med riggaksjer i dag. Ifølge Goldman Sachs er det svekkede rater på gang i jack-up-markedet. Norske riggselskaper er lite i dette markedet, som har vært det som har gått best. Riggaksjene falt i USA i går, og det kan smitte over på norske oil services-aksjer i dag. Det er ingen spesielle ting på agendaen her i Norge i dag. I USA er det reviderte tall for det amerikanske brutto najsonalproduktet. De foreløpige tallene for første kvartal viste en overraskende sterk oppgang på 2 prosent-poeng. Nå ventes dette å blir revidert ned til 1,5 prosent. Tallene kommer kl 14.30, og kan sette agenadaen for utviklingen på Wall Street senere i dag.

Til slutt nevner vi at investeringsbanken JP Morgan Chase har bedt sine ansatte om å ikke gå løs på de samme kundene hele tiden. Dessuten ber ledelsen om at det ikke stiller opp for mange fra meglerhuset når det holdes møter med kunder. Det avslører nemlig den store overkapasiteten det er i meglerbransjen om dagen, skriver Financial Times. Samtidig er det mangel på hjelpepleiere...

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.