Før børs mandag - Bare begynnelsen?

Det er ikke lenger tvil. USA er per definisjon i et «bear market». Og verre kan det bli, uansett hvor mye Greenspan kutter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utviklingen på Wall Street blir bare verre og verre. I forrige uke falt Dow Jones Industrial Average nesten 8 prosent, den verste uken siden 1989, ifølge Barron's. Dow'en falt under 10.000 og Nasdaq under 2.000 poeng. Begge nivåene oppfattes som psykologisk viktige barrierer. Nasdaq er nå ned utrolige 63 prosent fra toppen.

Mye av problemet for øyeblikket er at markedet ikke vet helt hvem de skal høre på. På 1990-tallet frem til 1998 hørte man på investorguruene Peter Lynch og Warren Buffet, som ved fundamentale og langsiktige analyser fant fantastiske selskaper over tid. I 1998 og 1999 ble disse for gamle og trauste. I tillegg var flere av deres yndlingsaksjer, som for eksempel Coca Cola, blitt for dyre.(Coca Cola hadde en P/E på 55 på topp).

Så fra 1998 begynte man heller å høre på finansanalytikere som Mary Meekers i Morgan Stanley og Henry Blodget i Merrill Lynch, som spådde ukjente og nye internett- og IT-selskaper til himmels.

I 2000 begynte man for alvor å høre på Alan Greenspan, som åpenbart ville stoppe den elleville veksten i den amerikanske økonomien.

Når det nå kan se ut til at Greenspan kan ha mistet litt av kontrollen og dermed ikke klarer å finstyre den supertankeren som USAs økonomi er, leter markedet etter nye spåmenn og -damer. Det senste kvartalet har markedet derfor støttet seg til konsernsjefer som John Chambers i Cisco og Larry Ellison i Oracle.

Chambers sa i januar at selskapet opplevde en klar svekkelse i salget. Til da hadde Nasdaq steget kraftig etter sentralbankens første kutt den 3. januart. Omtrent samtidig snudde markedet. Chambers sine utsagn om Ciscos lavere salg viste seg nemlig å være et allment problem for hele IT-industrien. Etter dette har konsernsjefenes prognoser blitt tillagt mer vekt enn tidligere.

Problemet er at konsernsjefene synes å bli stadig mer usikre selv. Larry Ellison var for noen uker siden optimistisk på vegne av sitt eget selskap, men måtte i begynnelsen av mars erkjenne at også Oracle lider under svakere markeder.

Kanskje enda verre er konsernsjefenes uvilje eller manglende evne til å komme med prognoser.

«What the economy does, we'll do. We are being cautious», uttalte Ellison torsdag. Og dersom dette er gjennomgangstonen, kan det bli mye verre: Innstramming over hele linjen kan nemlig resultere i en forsterket resesjon.

Alle selskapene skal kutte bemanninge med rundt 10 prosent - dette syne å være et tall som konsernsjefene har forelsket seg i - og håpet er selvsagt at markedet skal anerkjenne de raske tiltakene og dermed holde aksjekursen oppe.

Men den stadige flommen av resultatvarsler, for mange selskaper det andre eller tredje på kort tid, gir fortsatt nedjustering av resultatestimatene. Og da hjelper det lite at markedet ser billig ut på dagens estimater. Estimatene er nemlig fortsatt på vei ned.

- Vi ser en aksellerering av resultatvarslene. Det er ingen tegn til at det bremser opp, sier en av direktørene i First Call, et firma som samler inn resultatestimater fra analytikere. Det ventes nå et fall i inntjeningen i både første og andre kvartal, og tredje kvartal ser ut til å kunne bli negativt også selv om markedet akkurat nå venter en resultatvekst på 3,4 prosent.

Nå venter alle på at Alan Greenspan kutter rentene på morgendagens møte. Det er likevel ikke gitt at det blir noe rally av den grunn. For dersom renten kuttes med 75 basispunkter, kan dette oppfattes som at sentralbanken anser tilstanden i amerikansk økonomi som meget kritisk.

Men dersom renten bare kuttes med 50 basispunkter, kan markedet blir redd for at dette ikke er nok til å redde selskapenes inntjening.

Det er i sannhet ingen enkel situasjon for Greenspan, som ifølge meglerhuset Morgan Stanley er på etterskudd når det gjelder rentekutt.

Nå viser historien at økonomien blir reddet av at sentralbanken trår til med økt pengemengde og/eller lavere renter. (Dette er utmerket beskrevet i boken 'Manias, Panics and Chrashes' av Charles P. Kindleberger.) Bare unntaksvis, som for eksempel i 1929, opptrådde ikke sentralbanken som lender of last resort . Med den utgang det fikk for verdensøkonomien.

Greenspan kan nok redde verden fra en dyp og langvarig resesjon gjennom rentekutt. Både USA og Europa har, til forskjell fra Japan, fortsatt mye å gå på når det gjelder rentekutt.

Men om Greenpan redder aksjemarkedet, er en annen sak. Dét er ikke Greenspans jobb. Flere eksempler viser at dype rentekutte har hjulpet økonomien, men ikke aksjemarkedet, slik mange nå later til å tro vil skje automatisk.

I det alvorlige tilbakeslaget i det amerikanske aksjemarkedet i 1973-74 kom det første rentekuttet i januar 1974 (det første kom i januar 2000 denne gang). Da hadde aksjekursene allerede falt og var 30 prosent under nivået fra 1964!

På det tidspunktet var S&P 500 handlet til syv ganger inntjeningen (i dag rundt 20) og Dow'en var handlet til under bokførte verdier.

Det samme skjedde i 1981-82. Da falt også markedet kraftig, og var ned 9 prosent ned på 15 år. Justert for inflasjon tilsvarer det et fall på 70 prosent. Også da var P/E-nivået under 10.

Dette forteller oss at markedet har mye mer å gå på nedsiden.

S&P 500 handles altså på 20 ganger inntjeningen. Det er fortsatt høyt i historisk sammenheng, og et fall ned mot 10 er ikke utenkelig hvis en kraftigm resesjonen først er et faktum. Et fall i markedets P/E fra 20 til 10 vil selvsagt innebære et børskrakk av store dimensjoner.

Men det er en vitkig forskjell denne gang. Både i 1973-74 og i 192 var det stor inflasjon. Fredagens tall for produsentprisene i USA viser at inflajonen er død for øyeblikket.

Vi går sannelig inn i en spennende uke.

Her kan du følge utviklingen på Oslo Børs.