Før børs mandag - sprøstekte chips

Det sykliske chip-markedet anses som en tidlig IT-indikator. Men signalene spriker. Les også om norske journalister som treffer dårlig. Følg med Opticom, Statoil og Telenor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Veldig mye av oppmerksomheten på Wall Street om dagen er rettet mot chip-markedet. Databrikker er en råvare i teknologiverden, og gjennom det gir dette produktet en indikasjon på den generelle tilstanden i teknologisektoren. Intels analytikerpresentasjon i forrige uke var omfattet med stor interesse, og markedet ble beroliget av det som ble presentert.

Intel uttalte at det ikke er noen krise i bransjen, og ga nye signaler for salget i andre kvartal som i alle fall ikke har skremt investorene.

Litt senere kom Hewlett-Packard (HP) med andre signaler. - Vi ser fortsatt svekkelse. Vi er nå mer overbevist om at dette er en global IT-nedbremsing som vil vare en tid , sa toppsjef Carly Fiorina.

Hvem har rett? Vel, det snakkes om at chip-industrien er syklisk, og da må vel ('råvare-')prisene gjenspeile dette. Og sannelig. Prisen på dataminne har rast. Prisen på såkalt dynamisk RAM-minne (DRAM) har falt med 45 prosent bare de seneste åtte ukene, ifølge Ed Hyman. Ordreinngangen for chip-industrien har falt med 74 prosent de seneste seks månedene.

Det er to måter å se dette på. Den ene er at et såpass stort fall må bety at det snart må snu. Det andre synet er at nedgangen er av mer varig karakter, slik HP antyder.

Slik markedet priser chip-aksjer nå, synes det førstnevnte scenariet å være det dominerende. Intel handles for eksempel på 56 ganger årets og 41 ganger neste års inntjening. Texas Instruments handles til 100 ganger neste års forventede inntjening, ifølge investeringsmagasinet Barron's.

Men nå kan jo analytikerne ta feil. Dersom selskapene er så sykliske vil jo inntjeningen komme raskere opp enn analytikerne tror. Det har historisk vist seg å være tilfelle for aksjer i sterkt sykliske industrier som for eksempel skog og metaller. Og på vei ned har i alle fall analytikerne hatt problemer med å henge med. Det samme kan jo skje på vei opp...

Norske journalister treffer dårlig

Skal vi tro norske aviser er analytikere temmelig ubrukelige. Hele førstesiden av lørdagsutgavne til Dagens Næringsliv omhandlet angivelig udugelige norske analytikere. Avisen har tatt opp dette, for avisen, populære temaet før, men denne gang synes den å ha funnet støtte hos noen studenter i Bodø.

Ifølge en studentoppgave skal norske analytikere være dårligere enn sine utenlandske kolleger. Og ett meglerhus skal være spesielt dårlig.

Men her glemmer studentene og/eller avisen flere viktige momenter som gjør hele undersøkelsen nokså svak.

For det første får utenlandske analytikere meget god hjelp fra selskapene selv. I utlandet, og da spesielt USA, som resultatene er sammenlignet mot, er det vanlig at selskapene sier hva de kommer til å tjene både i kommende kvartal og gjerne for året som helhet. I Norge har dette vært svært uvanlig med slik hjelp ('guidence'.).

Dagens Næringsliv trekker spesielt frem hvor stort spriket er mellom de norske og utenlandske analytikerne på helt kort sikt, det vil si i kvartalet før resultatfremleggelsen. No surprise!. Dersom amerikanske selskaper ligger for langt unna analytikernes forventninger er de forpliktet til å kommer de med resultatvarsel - gjerne for begge de påfølgende kvartalene.

Amerikanske analytikere får altså en helt annen veiledning i sine estimater enn i Norge. Dette ser ikke ut til å ha vært berørt i studentoppgaven. I alle fall har ikke avisen gjengitt dette viktige momentet.

For det andre må det stilles spørsmål ved kildegrunnlaget til studentene. Estimatene som er brukt er hentet fra IBES, ifølge Dagens Næringsliv. Det i seg selv burde hindret studentene med å komme med noen helt konklusjoner.

Estimatene i IBES-databasen har inntil helt nylig være svært upålitelig for norske aksjer. De kan har vært 'utgått på datoen', sjelden oppdatert fra analysebyrået (men ikke hos analytikeren), eller IBES har rett og slett ikke hensyntatt tekniske justeringer. Dessuten blir estimater fra selskaper som ikke lenger dekkes, hengende igjen i databasen med gamle verdier.

Selv har jeg som finansanalytiker blant annet opplevd at IBES ikke justerte mine estimater for gjennomført splitt. Estimatene fremsto derfor riv ruskende feil. Påliteligheten til IBES på norske aksjer har blitt mye bedre de senere årene, men historisk sett, og spesielt så langt tilbake som 1988 som studien går, var det mye galt i denne databasen. Det står intet om det er justert for slike forhold i studentoppgaven.

Jeg synes derfor studentene og avisen gjør norske analytikere mye urett gjennom de konklusjonene som er dradd. Er det ikke noe som heter kritikk av kildematerial?

Mediene forsøker å være kritisk mot Statoil. Med vekslende hell, for å si det slik. Når Statoil går ut og sier at emisjonen er tegnet én gang, kommer overskriftene om at Statoil-interessen er stor .

Selvsagt er det bra at emisjonen er tegnet én gang, men man kan ikke snakke om stor interesse for aksjene før emisjonen og nedsalget er tegnet flere ganger. Telenor-emisjonen ble tre ganger overtegnet, men ble likevel ansett som en lite vellykket emisjon.

Og husk at tegningene ikke er bindende . Det blir derfor litt feil når mediene slår opp dette som 'Stort rift om Statoil-aksjene'. Men det kan sette litt fart i tegningen hos de private, som sikkert har blitt skremt av mange rare mediaoppslag.

Denne uken avsluttes Statoil-emisjonen, og Finanskanalen vil en av dagene lage en anbefaling om tegning er lurt eller ikke. Analysen er under produksjon, og private trenger ikke forhaste seg. De får tildeling uansett om det tegner sent eller tidlig. For institusjonene er det viktig å tegne tidlig, og heller trekke seg dersom interessen dabber av (derfor er ikke én gang tegnet emisjon så imponerende som mange medier skriver!).

Det er fremleggelse av konsumprisindeksen for mai i dag. Det kan gi litt bevegelser i rentemarkedet, og dermed smitte litt over på aksjemarkedet. Aksjemarkedet her hjemme virker likevel ikke spesielt rentefølsom om dagen.

På tirsdag er det duket for halleluja-møte når polymer-guruen Hans Gude Gudesen skal snakke over hodet på småsparere om polymer-teknologi. Da holder internettmegleren Stocknet et investorseminar med grunder Hans G. Gudesen fra Opticom .

Stocknet er kanskje det firmaet i Norge som har mest å tape på at Opticom-boblen skulle sprekke. Mange av day traderne som bruker internettmeglere handler i Opticom. nesten utelukkende fordi aksjen beveger seg mye og har høy likviditet.

Følg med Opticom. Finanskanalen.no påpekte i forrige uke at det mot slutten av denne måneden er forfall i flere ad hoc opsjoner i Opticom. Da man man vente nye runder med rykter rundt selskapet.

Følg med Telenor. Det har vært mange avisoppslag om en mulig fusjon mellom svenske Telia og finske Sonera i det siste. Dette vil prege de nordiske aksjemarkedene i tiden fremover. Mandag morgen har Sonera-sjefen trukket seg, noe som skulle vitne om uenighet om fremtidig strategi.

Det blir nok en stille og noe svakere dag på Oslo Børs i dag. Det er få triggere i markedet, og mange av traderne i det norske markedet har hatt problemer med å finne case å tjene penger på.

De mest aktive traderne har visst vært mer opptatt av å 'shorte' aksjer den senere tid. Det kan tyde på fortsatt press på norske IT-aksjer en stund til.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.