Før børs mandag

Noen snuser på Storebrand, tror DnB, og får politisk aksept for å legge en ny finansinstitusjon under vingene sine. Følg med Storebrand, DnB og Opticom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har nok vært travelt for lederne i de store finanskonsernene i helgen. Fredagens suspensjon av Storebrand har skapt frykt for at Storebrand kan komme på utenlandske hender. Finanskanalen har ved flere anledninger pekt på at selskapets ledelse i lenger tid har hatt et salg av selskapet på sin agenda. Ansettelsen av Idar Kreutzer, og ikke minst betingelsene ved denne, signaliserte på mange måter dette.

Men alt har sin pris, og hver gang spekulasjonene om at noe vil skje, har kursen steget. I mellomtiden har ikke selve Storebrand gjort det noe bedre og kursen har kommet tilbake.

Kanskje har kursen kommet tilstrekkelig ned til at noen er villig til å komme på banen.

Finanskanalen var også først med å peke ut finske Sampo som en mulig beiler til Storebrand. Den norske Bank tror åpenbart også at noe er i ferd med å skje. Sent i går, etter å ha vært i tenkeboksen i helgen, kom banken på banen med et frieri.

Det er ikke første gang en fusjon mellom Storebrand og DnB står på agendaen, men forslaget er like dårlig nå som det har vært tidligere. Synergiene mellom de to selskapene er små, og løser verken DnB's eller Storebrands utfordringer.

Men så var det dette med nasjonal kontroll, da. DnB er på mange måter staten og Norges store bank. Når DnBs konsernsjef Svein Aaser tenker og snakker, er det ikke utsiktene til en fet avlønning med stort kontor i Stockholm eller Frankfurt som teller, men nasjonalt eierskap og kontroll.

Han får dermed med seg politikerne som i helgen syntes å uttale seg positivt om at DnB og Storebrand går sammen.

Denne nasjonale dugnaden kom kanskje til uttrykk allerede før påske, da DnB ble medinvestor i investeringsselskapet Nordstjernen, et selskap kontrollert av Orkla, Elkem og svenske Skandia. Orkla, Storebrand og Nordstjernen sitter, sammen med DnB, med kontrollen i Storebrand. En enighet disse imellom bestemmer i realiteten Storebrands skjebne.

Spesielt etter at både Fokus Bank og Kreditkassen forsvant på utenlandske hender er det en reell frykt for at flere norske finansinstitusjoner kan finne veien utenlands. Storebrand er et lite finansselskap i nordisk sammenheng, men har et solid fortfeste i det norske markedet. Det gjør selskapet interessant for utlendinger som vi raskt inn og opp i det norske markedet.

Men også DnB er sårbar for et oppkjøp fra utlandet. Det er planen at staten skal selge seg ned til en tredel i banken, som den gjorde i Kreditkassen, og staten kan ikke si nei til et bud på DnB etter at den solgte Kreditkassen til utlandet.

En av de få virkemidlene som Norge og DnB har er å gjøre selskapet større, og dermed mindre sårbar for et oppkjøp.

Det ser uansett ut som om DnB allerede har fått politisk aksept for å overta Storebrand. Finansministeren, åpenbart mer opptatt av nasjonale enn konkurransemessige hensyn, gikk langt i gårsdagens utgave av Kveldsnytt i å antyde at konkurranseforhold ikke var til hinder for en overtagelse. Vi får se hva dagen bringer, men med et antydet bytteforhold på 1,5 ganger, betaler DnB 63 kroner aksjen.

Det spørs om Storebrand-aksjonærene er fornøyd med det, og DnB-kursen kan dermed falle i frykt for at banken etter hvert må overbetale for å sikre seg Storebrand. Storebrand vil raskt komme opp i over 60 kroner med mindre helt nye opplysninger kommer innen børsen åpner klokken 10.00.

Det var en god børsuke på Wall Street i kjølvannet av rentekuttet tirsdag. Dow Jones Industrials endte opp 4,4 prosent og er nå bare fire prosent under sin historiske topp. Man kan derfor ikke si det amerikanske markedet er i kjelleren, selv om kursen på svært mange teknologiselskaper har kollapset.

De sykliske aksjene, som utgjør en relativt større andel av Dow Jones Industrials enn for eksempel S&P 500-indeksen, har gjort det bra så langt i 2001. Årsaken er at markedet nå tror at de aggressive rentekuttene innen ett års tid vil slå inn på økonomien. I en slik situasjon er det sykliske aksjer man skal kjøpe først. De skal kjøpes et kvartal før disse selskapenes resultater bunner ut.

Men er markedet på vei inn i et bull marked? Kanskje, men mange mener vi ikke kan forvente en like lang og voldsom oppgang som vi hadde på 90-tallet. Da var det en rekke positive, og sammenfallende faktorer som skapte grobunn for overdreven optimisme. Massive IT-investeringer som følge av at alle skulle på internett samtidig, oppgradering av maskiner og programvare foran tusenårsskiftet samt massiv kapitaltilgang for denne sektoren. I tillegg dannet produktivitetsoppgang grunnlaget for en sterk økonomisk vekst. Nå sier sentralbanken i USA at den er bekymret for investeringsnivået. Produktivitetsfremgangen regner den med at kommer tilbake selv om den falt 0,1 prosent i første kvartal i år.

Men selv om man ikke får den lange uavbrutte oppgangen i markedet i dette tiåret, som forrige, kan det godt komme perioder med sterk oppgang. I den triste aksjeperioden fra 1929 til 1942, en periode da Dow Industrials lå på sammen nivå ved slutten som starten av perioden, hadde man oppganger på:

- 48 prosent november 1929 til april 1930
- 94 prosent juli 1932 til september 1932
- 121 prosent fra februar1933 til februar1934
-127 prosent fra juli 1934 til mars 1937

Det betyr at man kan få sterk oppgang selv i et langvarig bear market. Det gir muligheter, men krever også mer kløkt og innsikt enn i perioder der alt bare går opp og postmenn og Securitas-vakter fremstilles som aksjegenier i pressen.

Nå skal vi ikke påstå at vi er kommet inn i det store bear-markedet, men vi minner bare om den oppgangen vi har sett til nå, fra bunn, ikke behøver å bety at kursnedgang er saga blott. Følg også med Opticom i dag. Morgan Stanley har kommet med såkalt foreløpige indekser som skal ta hensyn til nye reglene om fri flyt etc. Det har ikke lyktes Finanskanalaen å finne oversikten over detaljene for Norge i denne sammenheng, men ifølge en pressemelding fra Morgan Stanley Capital International, faller vektingen av Norge fra 0,2 prosent til 0,16 prosent i den nye indekssammensetningen. Det er selskaper med liten fri flyt som enten faller ut av listen eller som får mindre betydning.

Opticom lå lenge an til å falle ut av indeksen både på grunn av liten fri flyt og sterkt fallende kurs. Nå har ryktene og spekulasjonene klart å drive kursen opp igjen, og det er dermed ikke sikkert at aksjen er ute likevel. For orden skyld. Hafslund falt ut av listen den 17. mai. Den nye indekssammensetningen vil gjelde fra høsten av.

Det er lite på agendaen her hjemme denne uken. Resultatrapporteringen er så godt som over, og det blir mer fokus på strukturer og makroøkonomi. Det viktigste signalet i sistnevnte kategori kom før helgen da Kina antydet at en devaluering kan være på agendaen. Det kan skape ny pris- og hendelskrig i regionen. Og er noe Japan definitivt ikke trenger akkurat nå.

Markedet vil fokusere på finans i dag. Oil service kan gå videre opp i kjølvannet av videre oppgang i USA fredag, men tro på en reaksjon ned er senere i dag kan sende sektoren ned igjen mot slutten av dagen.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.