Før børs onsdag - USAs Janus-ansikt

Uncle Sam har to ansikter om dagen Det ene smilende foran kassen i et kjøpesenter. Det andre dypt bekymret over inntjeningen. Følg med Norges Bank, Tandberg og ikke minst Telenor, som det ryktes skal fusjonere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er noe som ikke stemmer helt i USA om dagen. Konsumentene er fortsatt like ivrige på kjøpesentrene og på boligmarkedet, men bedriftene som gir dem lønningsposen. er stadig mer bekymret over inntjenings- og investeringsmulighetene.

Sentralbanken (Federal Reserve) valgte i går å ta hensyn til bedriftene, ikke konsumentene, når den bestemte seg for å sette ned signalrenten med 50 basispunkter til 4,0 prosent. Årsaken er at det er bedriftene som bestemmer sysselsettingen og dermed også den økonomiske utviklingen på mellomlang sikt.. For selv om konsumentene utgjør to tredeler av amerikansk brutto nasjonalprodukt, er de igjen avhengig av jobb og stabil inntekt.

I sin redegjørelse for rentekuttet anfører sentralbanken bekymring for lønnsomheten og investeringsviljen i amerikanske bedrifter:

'The erosion in current and prospective profitability, in combination with considerable uncertainty about the business outlook, seems likely to hold down capital spending going forward.'

Det er flere forhold som presser lønnsomheten hos amerikanske bedrifter om dagen. En høy dollar mot handelspartnerne, høye energipriser og ikke minst en snikende oppgang i arbeidskostnadene kombinert med fallende produktivitet.

For å bøte på sviktende inntjening kutter bedriftene i antall ansatte og utsetter større investeringer med usikker avkastning.

Ved å kutte renten nye 50 basispunkter, og samtidig signalisere at sentralbanken holder døren åpen for nye rentekutt, legger sentralbanken opp til at bedriftene, med det lavere rentenivået, finner det lønnsomt å investere igjen. Manglende investeringsvilje kan lamme økonomien på lengre sikt (jfr. Japan).

Det har nå gått fire og en halv måned siden sentralbanken begynte å kutte rentene, men dette har foreløpig gitt lite utslag i økonomien, bortsett fra et fortsatt sterkt boligmarked som følge av lavere renter. De lange rentene har imidlertid steget markert siden begynnelsen av mars, og ettersom amerikanerne låner med rentebinding ved huskjøp, begynner denne sektoren også å flate ut.

Det går imidlertid tre kvartaler før økonomien reagerer på en ekspanderende pengepolitikk (lavere renter), og det er derfor for tidlig å bli bekymret over om rentekuttene ikke har noen innvirkning.

Ved alle tidligere anledninger der sentralbanken har kuttet renten, har økonomien reagert positivt, med unntak av krisen på 30-tallet. Aksjemarkedet har begynt å stige cirka et halvår før det.

Og det har markedet allerede gjort denne gangen. Selv om kursene har flatet ut så langt i mai, er Nasdaq Composite opp 27 prosent fra bunnen, mens den mer representative indeksen S&P 500 er opp 13 prosent.

Begge indeksene er imidlertid lavere nå enn da rentekuttene begynte 3. januar, og skal man følge historien, vil indeksene derfor stige videre fra dagens nivå.

Gjedrem holder stø kurs

Her hjemme er det også rentemøte i dag. For øyeblikket er det tre leire i Norge i diskusjonen om hva sentralbanken vil finne på.

DnB Markets er blant de mest optimistiske når det gjelder sannsynligheten for et rentekutt i år. Kjerneinflasjonen er nær målsetningen på maksimalt 2,5 prosent, og de utenlandske rentene har kommet ytteligere ned, også i Eruopa. Det gir DnB Markets gode argumenter for sitt syn.

Konsensus synes imidlertid å ligge på at norske renter ikke kommer ned før tidligst i 2002.

Terra Fonds mener, ifølge TV2 i går , at Norges Bank ved neste korsvei vil sette opp renten.

At norsk økonomi opererer nær kapasitetsgrensen, er riktig. Det er isolert sett et argument for høye og kanskje enda høyere renter. Men samtidig kan man ikke si det er noe sterkt trykk eller vekst i økonomien. Det er ikke en voldsom investeringsvilje som holder arbeidsmarkedet så stramt. Det er den esende offentlige sektoren.

Problemet med det stramme arbeidsmarkedet, og dermed lønns- og kostnadspress i spesielt den tjenesteytende sektoren, løser man ikke med høyere renter. Det må man løse på Stortinget eller i regjeringskontorene. Derfor kan ikke sentralbanksjef Svein Gjedrem gjøre annet enn å appellere til politikerne om å ta til fornuft.

Den politiske viljen til å bruke mer av oljepengene i en allerede presset økonomi passer sånn sett dårlig inn i Gjedrems planer. Det blir likevel, etter all sannsynlighet, ingen renteendringer etter dagens møte i Norges Bank. I alle fall dersom Gjedrem skal følge opp sin intensjon om å være forutsigbar i pengepolitikken.

Det spennende blir jo om han tør si noe om politikernes rolle midt i et valgår.

Telenor mot sør?

Følg med Telenor i dag. Ifølge Financial Times er Telenor og TeleDanmark i diskusjoner med sikte på en fusjon. Det er forhold som taler for at et slikt oppslag medfører riktighet, og det er forhold som taler mot.

Det som taler mot et at TeleDanmarks konsernsjef i samme avis i forrige måned mente det ville være vanskelig å se for seg en fusjon med et annet statsdominert teleselskap, som jo Telenor er. I tillegg er Telenor sterkt inne i det danske markedet gjennom sin halvpart i det andre store mobilselskapet i Danmark, Sonofon. Den eierandelen må i så fall avhendes.

Det som taler for fusjon er Telenor-sjef Tormod Hermansens uttalelse til TV2 for et par dager siden der han lovet Telia hard konkurrense på sitt hjemmemarked. Han røpet at det kunne komme nyheter om dette innen kort tid. På den annen side er ikke TeleDanmark særlig inne i Sverige.

Det er altså forhold som for og mot en fusjon mellom de to selskapene. Det vil i så fall bli første gang to tidligere statseide teleselskaper - såkalte incumbents - slår seg sammen på tvers av landegrensene. Det vil bli grensesprengende på mer enn én måte.

Selv om en fusjon blir vesentlig enklere enn da Telia og Telenor forsøkte dette, ikke minst på grunn av at begge selskapene nå er priset i markedet, er det mange hindringer for en fusjon mellom Telenor og TeleDanmark også. Telenor er fortsatt meget statsstyrt og -eid, mens TeleDanmark, med en amerikansk majoritetseier, er helprivat.

Følg også med Tandberg i dag. I USA snakkes det om at Tandberg og PolyCom begge vil legge bud på den relativt mye mindre konkurrenten PictureTel. Spekulasjonene kommer etter at et relativt anerkjent nyhetsbrev innen videokonferanse-sektoren, Telespan, skrev om dette nylig. Kursen på PictureTel har steget fra 4,0 dollar til 4,5 dollar på spekulasjonene. Trolig vil et oppkjøp av en mindre lik aktør, som for eksempel franske Genesys, være mer fornuftig. Genesys er inne på web-konferanser etter et par oppkjøp i USA i fjor. I går meddelte i tillegg Tandberg at det kjøper et mindre selskap med ekspertise innen web-løsninger, nemlig Delante. Det forsterker sporene mot Genesys. Les mer om Delante her.

Ettersom rentekuttet på 50 basispunkter var helt i tråd med forventningene, spørs det om det blir noen særlige utslag i det norske markedet. At den amerikanske sentralbanken holder åpent for nye rentekutt, kan imidlertid gi støtte til de mest sykliske aksjene som Hydro, Elkem og Norske Skog. Oil service kan også gå bra i kjølvannet av fortsatt oppgang for denne sektoren i USA.