Før børs onsdag

Bull eller bear? Definisjonen er 20 prosent opp eller ned. USA har i år hatt begge deler. Følg med telekom, Storebrand og internett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Wall Street har fått tilbake appetitten for teknologiaksjer. Nasdaq steg i går for sjette dag på rad, og det har ikke skjedd siden februar 2000 da markedet sto med én fot inne i galehuset.

Inntil nylig hadde vekst- og verdiaksjer gått ganske likt over lengre tid. Tatt i betraktning at vekstaksjer har høyere risiko (svinger mer) bør disse ha en høyere avkastning over tid enn verdiaksjene. Kanskje det er en av årsakene til at markedet vender tilbake til vekstaksjene igjen?

En annen årsak synes å være tro på at de store rentekuttene, som det kan bli flere av, omsider vil sette nye fart i økonomien. I går mente finansminister Paul O'Neill at USA allerede om seks måneder kunne være tilbake i en marsjfart på 3,5 til 4 prosent.

Spørsmålene er imidlertid mange. Er USA i en resesjon, er Wall Street i et bear eller bull maked? O'Neill besvarte det første spørsmålet i går. Han mener USAs økonomi bunnet ut i februar, og at den vokser med minst 0,5 prosent, kanskje to prosent for øyeblikket. Andre er ikke så sikre på det.

Spørsmålet om vi er i et bull eller bear marked blir litt mer teknisk. Det sies, uten at noen offisiell komité har kommet med noen standard, at man har et bear marked når den ledende indeksen har falt med 20 prosent, mens et bull marked karakteriseres ved en ditto oppgang.

Ser vi på den indeksen som ofte brukes til å representere det amerikanske aksjemarkedet, nemlig S&P 500, så er denne bare 14 poeng fra å ha steget 20 prosent fra bunnen på 1.103 poeng den 4. april i år. Men da var den ned 30 prosent fra topp. Alt innen 12 måneder. Nasdaq er ned over 50 prosent fra toppen for vel ett år siden, men opp 43 prosent fra sin bunn.

Da kan det være riktigere å se på de svært brede indeksene, som for eksempel Value Line. Dette er en indeks som tar for seg alle aksjene i USA. Dermed blir ikke voldsomme opp- og nedganger i de store aksjene så utslagsgivende.

Det Value Line-indeksen forteller oss er at det egentlig var de store aksjene som laget inntrykk av et voldsomt rally. Majoriteten av aksjer beveget seg langt mindre opp, og dermed langt mindre ned etter at Nasdaq knakk mars 2000.

Og det var spesielt internett og telekom som opplevde stratosfæriske nivåer. Først knakk og internett, og senere i 2000, spesielt utover høsten, knakk telekom.

Internett-boblen får vi skrive på kontoen for teknologisk sprang og all den optimisme og grådghet det fører med seg. Telekom var mer basert på kombinasjonen av sterke vekstrater kombinert med nye teknologiske plattformer som skulle løfte veksten enda noen hakk høyere.

Men i stedet viser det seg at veksten i konsumentenes telekom-bruker ikke vokser like mye lenger, i alle fall i USA. Det skal ikke undervurderes. Dessuten skal man ikke glemme at de nye fantastiske funksjonalitetene på mobiltelefonene begeistrer analytrikere og teknologer mer enn konsumentene, som tvert imot synes det kan bli for komplisert. WAP er vel kanskje det beste eksempelet på det. UMTS bør være langt lettere håndterbart.

Men telekom fortsatt er på vei ned, er det tidlige tegn i tiden på at det kan snu for internett-bransjen. De seneste to ukene har to ledende internett-leverandører (ISP), Fresserve i England og AOL Warner i USA, meldt at de vil sette opp prisene på sine fastlinje-abonnement. Det kan bety at avskallingen og konsolideringen i ISP-markedet har kommet langt. Når dette skjer i andre deler av internett-markedet, kan vi begynne å se oppgang for bransjen.

Husk at ingen trodde kabel-tv-selskapene i USA ville overleve ettersom man kunne få gratis TV via de tradisjonelle, riksdekkende kanalene CBS, ABC og NBC. Men godt innhold ga betalingsvilje. Her hjemme er kanskje Olof Gran Olsens spådom om at TV2 aldri ville bli lønnsom ettersom det bare var reklamebasert, et bedre eksempel.

Den tidligere sjefen internett-selskapet Terra Lycos, Bob Davis, ser mer konsolidering i internettbransjen, og han tror også på mer sammenblanding av ulike distribusjonskanaler, først og fremst fjernsyn og internett. Han mener internett mer er et medium enn en egen bransje der tradisjonelle selskaper skal drive sin virksomhet. Han sa dette i forbindelse med et bokutgivelse nylig.

Her hjemme har både internett-aksjer og IT-aksjene tørket helt inn. Handelen i Merkantildata er nesten skrumpet inn til intet, og selv de evige optimistene i Opticom begynner å bli nervøse. Selskapet har vært på børs i fire år, og foreløpig er det bare samarbeidsavtalen med Intel, som utløper om en måneds tid, som investorene har fått av nyheter. Og foreløpig har ikke denne avtalen materialisert seg i noe annet enn at Intel er gitt noen svært gunstige tegningsretter i Opticom som gjør at selskapet ligger inne med betydelige verdipapirgevinster. Dersom Intel ikke forlenger avtalen med Opticom, signaliserer de svært liten tro på Opticom ettersom de da gir avkall på nærmere 100 millioner kroner i potensielle aksjegevinster.

Markedet synes delt i oppfatningen av hva som vil skje i Storebrand. Kursen på Storebrand sluttet i går på 68 kroner. Det betyr at stadig flere tror kampen om selskapet bare vil stå mellom Sampo og DnB og at sterke nasjonale krefter vil sørge for at DnB kommer vinnende ut av kampen. I dagens utgave av Dagens Næringsliv står det klart at finansministeren instruerer Folketrygdfondet til å si nei til Sampo-budet.

Den norske staten må imidlertid vokte seg vel for å signalisere klare nasjonale og statlige overgrep overfor private aksjonærer, de være seg norske eller utenlandske. Norge er med i EØS og kan ikke hindre et oppkjøp fra utlandet (jfr Kreditkassen). Ei heller kan staten gi inntrykk av at den overstyrer i slike spørsmål. Statoil er midt i en prosess der det skal hentes inn mange milliarder fra utenlandske investorer. Mediaoppslagene som kan komme, eller til dels har kommet, kan ødelegge for hele Statoil-emisjonen.

Kanskje er erfaringene fra DnBs kjøp av Vital i 1995 og Hydros kjøp av Saga Petroleum i 1999 eksempler på der norske interesser betyr mest, men der man til slutt likevel må gi et bedre bud enn de utenlandske selskapene. Norsk Hydro måtte sukre sitt bud på Saga med et kontantelement for at det skulle se bedre ut enn Elf sitt.

Er DnB-Aaser veldig interessert i selve Storebrand og politikernes gunst, vil han øke budet uansett hvor mye han i dag nekter for at det kan være aktuelt. Slik kategoriske benektelser har vi sett før, og de er forståelige, om ikke ufravikelige.

Det er ikke spesielle hendelser på agendaen i dag. I morgen, da Oslo Børs holder stengt, kommer ukentlig statistikk for arbeidsmarkedet i USA (som følge snøye om dagen) samt salg av nye boliger. Fredag er det reviderte BNP-tall for USA i første kvartal. De foreløpige tallene viste en overraskende vekst på 2 prosent. Nå tror økonomene dette blir nedjustert til 1,5 prosent.

Markedet vil trolig åpne flatt til litt ned. Alt snakket om høyere rente her hjemme kan skape misstemning.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.