Før børs tirsdag

Nu går alt så meget bedre på Wall Street. Her i Norge er det mer snakk om katedral enn børs. Følg med teknologiaksjer, Storebrand og NHO.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er definitivt stemningsskifte på Wall Street om dagen. Det er et marked for børsnoteringer igjen. Aksjefondene opplever inngang, og Dow Jones Industrials-indeksen har steget jevnt og trutt siden bunnen ved månedskiftet mars/april. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen har gått litt mer i rykk og napp.

I går var det et kraftig rykk igjen. Composite-indeksen steg hele 4,9 prosent til 2.305 poeng. Det er det høyeste siden februar, og indeksen er dermed opp utrolige 42,4 prosent siden Finanskanalen skrev:

"Nådde Wall Street bunnen på onsdag? Bredden og volumet i gårsdagens kraftfulle rally kan tyde på det....Om ett år sitter du der og gremmes over at du ikke kjøpte aksjer i begynnelsen av april 2001. Da hadde Nasdaq mistet ufattelige to tredeler av sin verdi på topp. Stemningen var så negativ at ingen torde å kjøpe aksjer. Ikke du heller. Men du, som alle andre, kommer til å si. - Jeg visste det var en overreaksjon."

Men vi trengte ikke et helt år på å si det. Nasdaq-toget dundret av gårde mandag i et tempo vi ikke har sett på lenge.

Men en oppgang på 42 prosent er betydelig, og mange av vondt for å se at teknologiaksjene er spesielt billige på dagens nivå. Men rentekutt har likefull alltid, med unntak de harde 30-åra, resultert i ny økonomisk vekst.

Her hjemme er situasjonen helt snudd på hodet. Vår fastlands-økonomi snegler av gårde i et tempo som utlandet omtrent omtaler som resesjon. Like fullt truer Norges Bank med å sette opp de allerede rekordhøye rentene (les egen kommentar om saken her). Problemet for Norges Bank er vår tosylindrede økonomi går på et turtall som ikke motoren klarer i lengden.

Men problemet bør heller løses ved å skaffe landet en kraftigere motor, enn å sette håndbrekket på. For Norges Bank, som er ansvarlig for at motoren skal holde lenge, er dette et problem. Men så lenge de som styrer motoren (politikerne) liker å ruse motoren har sentralbanken få valg. Renten må kanskje settes opp, selv om det ikke løser landets grunnleggende problemer.

Uansett rentesyn er det likevel oppsiktsvekkende at NHO-president Jens Ulltveit-Moe sier han tror rentenivået vil gå kraftig opp, og at Norges Bank øker foliorenten til åtte-ti prosent nest år. I samme åndedrag snakker NHO-presidenten om tulipan-galskap og IT-bobler.

Det er mulig NHO-presidenten, med så mye penger etter salget av Umoe at han ikke vet om han leser kontonummeret eller saldoen sin, håper på høyere renter, men som ansvarlig for arbeidsgiverne og deres lønnsbudsjetter er slike utspill hårreisende. Tror han ikke arbeidstagerne vil kreve kompensasjon for en slik renteøkning? Om det ikke var noen lønn- og prisspiral til nå, har NHO-presidenten i alle fall gjort sitt til å starte den.

Å være bank- og forsikringsanalytiker i Norge dreier seg mer om politisk analyse enn finansanalyse. Norsk finansnæring bestemmes i korridorene, i Stortinget, i Finansdepartementet og Orkla. Sistnevnte satte foten ned for fusjonen mellom Kreditkassen og Storebrand for noen år siden, noe som resulterte i at Kreditkassen nå er på utenlandske hender.

Kanskje var det begynnelsen på slutten for Jens P. Heyerdahl? Han hadde nok selv neppe ønsket at banken forsvant på utenlandske hender, men det ble uansett resultatet av hans og Røkkes handlinger.

Det ser nå ut til at Orkla ikke ønsker å gjøre samme tabben, og har, sammen med Elkem og DnB, gjennom sitt felles investeringsselskap Nordstjernen, tatt på seg den nasjonale hatten. Nå er det nasjonal dugnad for å sikre norsk finansnæring.

Denne dugnaden rekker langt inn i både norsk politikk og næringsliv, og gjør at DnB til slutt vil lykkes med sitt fusjonsforslag på Storebrand. Akkurat som da DnB til slutt kjøpet Vital i 1995. Den gang var nederlandske Aegon på banen med et fristende bud, og DnB sa også den gang at det var uaktuelt å høyne sitt bud. DnB betale til slutt langt over sitt første bud og fikk Vital. Denne gangen er det finnene som skal stoppes.

Politikk råder også i spørsmålet om SAS for kjøpe Braathens. Igjen sitter staten sentralt i saken. Som dominerende eier i SAS vil det være gunstig for staten å si ja til SAS sitt ønske om å kjøpe Braathens. Ved å kjøpe aksjene fra Braathens-familien og KLM har SAS allerede satt seg ved spakene, og venter på take-off-melding fra kontrolltårnet på Løvebakken.

For forbrukerne er selvsagt oppkjøpet en karastrofe, uansett hvor mye SAS krydrer tilbudet. Når overgangsordningene utløper om noen år, må vi regne med mye høyere flypriser. Det er bare å kjøpe Tandberg, for nå vil videokonferansemarkedet ta av.

Tandnbergs konkurrent Polycom steg forresten 13 prosent i går, og PictureTel, som til slutt ikke ble kjøpt opp av Tandberg, steg 7,5 prosent. Også i USA kan det gå mot dyrere flyreiser slik som olje- og bensinprisene stiger om dagen.

I går lå prisen på amerikansk råolje og vippet rundt 30 dollar per fat. Isolert sett for Norge er det bra, men det kan bremse mulighetene og styrken på en økonomisk oppgang i USA og Europa. Dessuten kan det gjøre norske politikere og konsumenter overivrige når det gjelder forbruk. For mye av det gode er ikke alltid like godt...

Følg også med Bergesen i dag. Selskapet kommer med sitt resultat for første kvartal, og noen har allerede posisjonert seg for sterke tall. Kursen på Bergesen nådde i går 221 kroner, det høyeste siden august.

Markedet vil åpne opp i kjølvannet av oppgangen på Nasdaq, men innenlandske forhold, med økende tro på ny renteoppgang kan komme til å legge en demper på markedet (med unntak av Opticom, som går rett i taket i dag uten annen spesiell grunn enn at amerikanske teknologi-aksjer steg mye i går).

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.