Før børs torsdag - Genesis?

Engelen Alan fikk himmelfarten til å komme tidligere enn ventet. Betyr det at et rally er født? Vel, Nasdaq er opp nesten 30 prosent allerede. Følg med RCL, InFocus og Tandberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er onsdag formiddag i Washington DC og engelen Alan ser konsernsjefene i Cisco, Hewlett-Packard og Intel sitte og gråte fordi kundene har gått fra dem. Han ser også en rekke amerikanere som stirrer vantro på at pensjonspengene har skrumpet kraftig inn som følge av børskrakket.

Alan bestemmer seg for å ta frem tryllestaven sin. Med et elegant slag kutter han nøkkelrenten (Fed funds rate) med 0,5 prosentpoeng til 4,5 prosent og tryller samtidig frem en enorm kursstigning på børsene - og ditto godt humør blant investorene. I alle fall for en dag.

Når Alan bruker tryllestaven pleier aksjemarkedet, og da spesielt tekno-børsen Nasdaq, å komme i ekstase. Men som på tekno-party'er flest er det ikke gøy når dagen derpå siger på og rusen tar slutt.

I går steg Nasdaq Composite over 8 prosent, mens Dow Jones Industrials steg fire prosent. Forrige gang sentralbanken kom med et overraskende rentekutt utenom de ordinære rentemøtene, nærmere bestemt 3. januar, steg Nasdaq ufattelige 14 prosent. Men allerede dagen etter fortsatte Nasdaq-børsen sin ferd nedover. Rett forut for dette rentekuttet hadde Nasdaq Composite-indeksen falt til 2.291 poeng.

Ved neste rentekutt, som skjedde ved det ordinære rentemøtet den 31. januar, falt imidlertid Nasdaq Composite med to prosent. Markedet er vel som gamle ektepar. Det må overraskelser til for å vekke følelser og gleder.

Det synes i alle fall neste rentekutt å tyde på. Da sentralbanken kuttet renten forrige gang, den 20. mars, også det på et ordinært rentemøte, falt Nasdaq Composite hele fem prosent.

Surprise party

Det ser derfor ut til at sentralbanksjef Alan Greenspan måtte prøve overraskelsestrikset denne gang. En vel planlagt overraskelse tyder det på. Ulike representanter for sentralbanken har nemlig til det kjedsommelige, og nesten mistenkelige, gjentatt at sentralbanken foretrekker å endre rentene ved de ordinære, berammede rentemøtene. Dermed ble markedet overrasket i går. Og hvem liker ikke hyggelige overraskelser? Det gjør ikke minst Wall Street.

Den overraskende manøveren fra sentralbanken kan imidlertid vitne om at sentralbanken denne gang tar spesielt hensyn til aksjemarkedet. Ved tidligere kutt i år har det blant annet vært frykt for virkningene av kredittskvis i finansmarkedene og høye energikostnader (3. januar).

Ved kuttet den 31. januar var det frykt for at konsumentene skulle slutte å bruke penger som opptok sentralbanken, mens den ved forrige rentekutt begynte å trekke inn bekymringer for hva de fallende aksjekursene kan medføre av effekter.

'Persistent pressures on profit margins are restraining investment spending and, through declines in equity wealth, consumption', skrev sentralbanken i pressemelding den 20. mars.

Dette blir egentlig gjentatt i gårsdagens pressemelding:

'This potential restraint (dampened capital spending, red anm), together with the possible effects of earlier reductions in equity wealth on consumption and the risk of slower growth abroad, threatens to keep the pace of economic activity unacceptably weak.

Les hele pressemeldingen fra sentralbanken her.

Dette kan gi inntrykk av at Greenspan forsøker å komme aksjemarkedet til unnsetning. Ikke for å redde pengene til de som har investert der, men for at de ikke skal miste troen på fremtiden. For tilliten til den amerikanske økonomien er et nøkkelord her. Dersom den svekkes, kan konsumentene finne på å bli mer sparsommelige; betale ned gjeld og generelt bruke mindre penger. Det vil i så fall sende USA rett inn i en alvorlig resesjon og Greenspans ettermæle som sentralbanksjef vil være ødelagt for alt tid.

Det er kanskje derfor sentralbanken nok en gang gjentar går ut med forsikringer om at produktiviteten synes å holde seg på et høyt nivå.

'Although measured productivity probably weakened in the first quarter, the impressive underlying rate of increase that developed in recent years appears to be largely intact:'

Forutsetningen for økonimisk vekst er som kjent tilgang på kapital, arbeids og produktivitet. Det er først og fremst den sterke produktiviteten som har gitt den fantastiske veksten i USA de senere årene.

For sterkt forgjeldede amerikanere er det viktig å bli forsikret om at veksten i amerikansk økonomi forblir høy på lengre sikt. Bare på den måten kan det høye gjeldsnivået i USA forsvares. Foreløpig ser det ut til at konsumentene i USA tar det med ro. Sentralbanken mener i alle fall det.

'Consumption and housing expenditures have held up reasonably well, though activity in these areas has flattened recently'

Men trolig er både konsum og husmarkedet sene ('lagging') indikatorer på hva som vil skje. Med masseoppsigelsene fra teknologiselskapene er det mye som tyder på svakhet i boligmarkedet fremover. En lavere rente kan imidlertid understøtte markedet noe, men de fleste amerikanere er finansiert på lange lån og faller ikke like mye som sentralbanken kutter.

Flere kutt kommer

Sentralbanken holder det som sannsynlig at det kan komme flere kutt. Det blir nok da i så fall på det ordinære møtet den 15. mai. Da kan nøkkelrenten komme ned i 4 prosent. Da skulle realrenten etter skatt være lav nok til å gjøre de fleste investeringer lønnsomme. Gjør det ikke det, er USA kommet inn i likviditetsfellen som Japan har kommet inn i: Der er det mest lønnsomme å ha pengene i madrassen fordi prisene faller og det ikke er noen investeringer som har tilfredsstillende avkastning.

Så ille ble det nok ikke, men Greenspan balanserer nå på en stadig strammere line. Man kan derfor ikke med sikkerhet konkludere med at gårsdagens kursoppgang på Wall Street representerer et vendepunkt for det amerikanske aksjemarkedet. I så fall kom det ikke i går, men 4. april. Før du har skjønt ordet av det det har nemlig Nasdaq Composite steget 28 prosent fra bunnen! Prosentene blir som kjent større på vei opp enn ned!

Det store spørsmålet er altså om markedet nå er friskmeldt og om bunnen på Nasdaq er nådd (hvis man kan omtale dagens nivå som en bunn når indeksen lå 22 prosent lavere 4.april.)

UTVIKLINGEN I DOW JONES INDUSTRIALS (BLÅ LINJE), OSLO BØRS' TOTALINDEKS (RØD LINJE) OG NASDAQ COMPOSIYTE (GRØNN LINJE) SISTE TRE MÅNEDER

Det er to forhold som er viktig her. Dersom USA er inne i store strukturelle kriser, slik Japan var og fortsatt er, er det fortsatt stor nedside. Er ikke det tilfelle, vil de kraftige rentekuttene etter hvert gir en stimulerende effekt på den amerikanske økonomien. Med rundt 9 måneders virkningstid på rentekutt skulle økonomien vende opp igjen ved årsskiftet. Og som påpekt i her i en nylig før-børskommentar skal man kjøpe aksjer 8 til 9 måneder før selskapene begynner å vise bedring i resultatene.

Det er 8,5 måneder til årsskiftet. Kanskje er det dette vi nå ser konturene av. Men skal markedet til himmels av den grunn? Vel , Nasdaq er som sagt opp nesten 30 prosent fra bunn, mens Dow Jones Industrials er opp 17 prosent fra bunn. Du må tro markedet var grovt underpriset på bunn dersom du tror på like bra avkastning i tiden fremover. Noen aksjer var nok sterkt underpriset, men markedet som helhet? Neppe.

Følg med RCL i dag. Aksjen steg nesten 10 prosent på håp om at de lavere rentene skal sparke i gang konsumet og tilliten i økonomien. Det kan gi flere reisende til høyere billettpriser.

Tomra kan komme i fokus igjen i dag. Finanskanalen skrev i går at det tyske miljøverndepartementet blankt avviser alternativer til innføring av pant på engangsemballasje. Saken er i ferd med å bli en meget het potet i Tyskland, og bryggeri- og handelsnæringen stritter mot den nye loven som de mener vil pålegge dem milliarder av mark i ekstrainvesteringer og tapte arbeidsplasser. I dagens utgave av Dagens Næringsliv sier en av Tomras store kunder, tyske Metro, at de ikke vil kjøpe automater av Tomra og beskylder Tomra for ha motarbeidet handelens interesser.

For Tomra har det alltid vært en vanskelig balansegang mellom å støtte myndighetenes kamp for økt resirkulering samtidig som det kan være økonomisk skadelig for kundene (butikkene) som må kjøper returautomater.

Selskapet kommer med resultatregnskap kl 16.00 i ettermiddag, og det virker som om selskapet har klart å dempe forventningene til resultatene. Kursreaksjonen får vi først fredag.

Følg også med InFocus, som ble dradd opp hele 13,6 prosent til 19,7 dollar som omregnet i norsk valuta gir 180 kroner. Der har ikke aksjen vært siden midten av mars.

Tandberg leverte et meget godt resultat for første kvartal etter at Oslo Børs stengte i går. Tandberg fikk et resultat på 63,4 millioner kroner før skatt i første kvartal, mens det var ventet et resultat på 47 millioner kroner, ifølge TDN Finans.

Nå gikk det rykter dagene før fremleggelsen om at resultatet ville bli bra, så enkelte benytter nok sjansen til å selge på de gode nyhetene. På den annen side synes markedet som om det er på vei opp, i alle fall i det korte bildet, og dermed er det like sannsynlig at noen ombestemmer seg i den anledning.

Markedet vil garantert åpne markert opp med IT-aksjer i tet. Hvor mye oppside det er i norske IT-aksjer, er usikkert. De amerikanske har falt relativt mer, så oppsiden er nok større i disse. Vi ønsker likevel leserne en happy børsday!