Før børs torsdag

Det er fokus på bøker om dagen. I går kom Beige Book i USA, i dag kommer en tilsvarende bok fra SSB og i morgen lukkes boken i Statoil-emisjonen. Følg med Telenor, Eltek og SSB.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det ser ikke ut til at de aggressive rentekuttene i USA har gitt noen særlig virkning i den amerikanske økonomien ennå. Det er nå fem og en halv måned siden sentralbanken begynte å kutte rentene, og sånn sett er det da også for tidlig å vente noen vending i økonomien.

Pengepolitikken fungerer langsommere enn finanspolitikken, og man må nok vente til slutten av tredje kvartal og inn i fjerde kvartal før man kan forvente at de lavere rentene gir effekt for økonomien.

Gårsdagens fremleggelse av den såkalte "Beige Book", en slags rundspørring eller "feltundersøkelse" om amerikansk økonomi, ga ingen tegn til økonomisk oppsving. Tvert imot synes økonomien å være inne i en fortsatt svekkelse, og den økonomiske aktiviteten er lite endret eller fallende, ifølge undersøkelsen.

"Beige Book" blir fremlagt åtte ganger i året og brukes som underlag for rentebeslutninger i sentralabanken. Neste måte er 27. juni, og de aller fleste venter at det er duket for et nytt rentekutt. Innholdet i "Beige Book" tilsier i alle fall det. Det viktige arbeidsmarkedet svekker seg nemlig fortsatt, ikke minst for teknologiarbeidere i og rundt Dallas, midt.-vesten og Boston. Også etterspørselen etter midlertidig arbeidskraft er lavere.

De svake signalene om oppgang for detaljhandel og lagernedbygging som var i mai-rapporten er ikke å finne i juni-rapporten, ifølge Financial Times. Detaljsalget for mai, som ble fremlagt i går, understøttet inntrykket av at det er slakkere også på konsumfronten om dagen.

Her i Norge er situasjonen den stikk motsatte. Her er det mer snakk om videre renteoppgang eller ei. Ikke det at norsk økonomi går så det griner. Det er mer det at vår tosylindrede økonomi går på for høyt turtall og at det ikke er flere sylindre å gå på.

Men det spørs om løsningen er å sette opp renten så lenge poltikerne vil bruke mer penger. Det er mer som at sentralbanken står på bremsen, mens politikerne trykker på gasspedalen i stedet for å gire ned. Taperne er de som har høy gjeld, vil og kan arbeide mye samt de som vil skape ny virksomhet. Vinnerne er de med lite eller intet lån og liten arbeidsvilje eller –lyst.

I dag vil Statistisk Sentralbyrå komme med sin analyse av norsk økonomi. Klokken 10 legges nemlig Økonomiske analyser nr. 3/2001 frem. Der vil vi finne konjunkturtendenser for Norge. Det er nå over ett år siden sentralbanken begynte å sette opp rentene, og det kan synes som om den begynner å få effekt. Dels på forbruket og dels på boligmarkedet, selv om sistnevnte nok lider mer av et tilbudssjokk for øyeblikket (sjekk boligannonsevolumet om dagen)!

Det er en tredje bok som også er interessant lesning om dagen. Det er ordreboken i Statoil-emisjonen. I går kom melding om at den var to ganger tegnet. Det er sånn passe interesse, men mange velger å vente til siste liten med å tegne. Det gjelder spesielt norske investorer. Det virker som om nordmennen er mer opptatt av den politiske risikoen i aksjen enn det utlendingene er.

Kanskje er utlendingene naive når det gjelder hva norske politikere kan finne på, men i så fall har lykkes vært bedre enn forstanden. De øvrige privatiseringene i Norge, først og fremst bankene, har vært bra forrentning for utlendingene – til tross for støy fra politikerne.

Unntaket har vært Telenor, som har hatt en slapp utvikling siden børsnoteringen. Men sammenlignet med andre telekom-aksjer, er det neppe noen som bærer nag til Telenor.

Og nå kan noe komme til å skje med Telenor også, men i media klarter man ikke helt å finne ut hva Telenor egentlig ville med sin visitt på Stortinget. Ifølge Dagens Næringsliv, og etterhvert mange andre medier, ba Telenor om 15 milliarder kroner fra staten. Det var neppe Telenors budskap. Det var heller en forespørsel om regjeringen kunne gis en fullmakt til å være med i en eventuell aksjskapitalutvidelse på eksempelvis inntil 15 milliarder kroner. På den måten kan Telenor være med i det strukturelle spillet som foregår.

Det er heller ikke riktig som avisen skrev at Telenor har en nettogjeld på 20-25 milliarder kroner. Sannheten er drøye 10 milliarder etter salget av Esata. Dermed er det langt fra noen fare for kreditvirderingen av Telenor, slik avisen skrev.

I går ga den svenske Riksdagen regjeringen fullmakt til å selge seg helt ut av Telia. Se dette i sammenheng med et eventuelt kjøp av Sonera.

Følg med telekom-aksjer igjen i dag, spesielt leverandørene. I går nedgraderte S&P gjelden til Lucent, en av de største leverandørene til telekomindustrien. Det satte press på hele markedet, også Elteks konkurrenten PowerOne og Artesyn. Etter god oppgang i går kan det være duket for nedtur igjen for Eltek i dag.

Markedet vil trolig skli tilbake etter gårsdagens rekyl opp. Dårlig ettermarked i USA, med flere resultatvarsler i går, kan gi nytt trykk på teknologiaksjene.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.