Før børs torsdag

Etter seks rentekutt er fortsatt de store indeksene på Wall Street lavere enn da kuttene begynte. Hvor er Alan Greenspans magi? Følg med oil services, Statoil og Tandberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Wall Street reagerte lite på gårsdagens svært ventede rentekutt fra den amerikanske sentralbanken ("Fed"). Spenningen var mest knyttet til om kuttet ville bli på 25 eller 50 basispunkter. Når sentralbanken bare kuttet med 25 punkter - og ikke 50 punkter som den til nå har gjort - så spiller det mindre rolle så lenge banken holder døren åpen for et nytt rentekutt.

Man skal kanskje legge merke til at aggressiviteten i kuttene er mindre. Dette var det sjette rentekuttet i år, og samtidig det første der det kuttes med mer beskjedne 25 punkter. Hva kan man så lese av dette?

Svært lite, egentlig, fordi sentralbanken denne gangen sier svært lite om bakgrunnen for kuttet. Det er den samme argumentasjonen som tidligere;

"The patterns evident in recent months - declining profitability and business capital spending, weak expansion of consumption, and slowing growth abroad - continue to weigh on the economy. The associated easing of pressures on labor and product markets are expected to keep inflation contained," skriver sentralbanken i sin pressemelding. Men ellers gjentas bare den vanlige strofen om at amerikansk økonomi på lang sikt bør klare seg bra.

Det står ingenting om farten i nedbyggingen av lagrene, intet om produktivitetsutviklingen eller kredittrisiko - alle forhold om er blitt kommentert i tidligere uttalelser etter slike møter.

Man kan kanskje si at sentralbanken nå sitter og venter på at de markert lavere rentene skal begynne å virke inn på økonomien. Med et rentenivå nede på 3,75 prosent, og en årsinflasjon på 2,6 til 3,6 prosent (avhengig om man tar med mat- og energiprisene), gir en gunstig realrente. Nå er det lite sentralbanken kan gjøre annet enn å vente på at pengepolitikken skal fungere.

Historien har lært oss at rentekutt fra sentralbanken skal virke positivt for aksjekursene.

Men seks måneder og like mange rentekutt senere ligger Nasdaq ned rundt 20 prosent og S&P 500 rundt 8 prosent lavere enn da kuttene startet den 3. januar i år. Hva har skjedd med supermannen Alan Greenspan, mannen som reddet verden fra økonomisk krise i 1998 og som styrte amerikansk økonomi i dens glansdager på slutten av 90-tallet?

Det spørs om ikke andre faktorer enn renten er det som betyr mest for beslutningstagerne i næringslivet akkurat nå. Store overinvesteringen i enkelte sektorer (teknologi), rekordsterk dollar, stigende lønnskostnader og høye energipriser er nok elementer som betyr mer enn renten for øyeblikket.

For private beslutningstagerne er de lavere rentene kjærkomment. Det gir billigere boliglån og konsumlån. Derfor synes privat sektor, og da spesielt hussektoren, å holde seg bra. USA ser ut til å ha fått en "dual-økonomi".

Det kan ikke vedvare. En økonomi henger sammen. Dersom forholdene forverrer seg i næringslivet, som etter hvert medfører oppsigelser som vi nå ser, så vil dette gjøre færre i stand til å betale de nye og store lånene som er tatt opp mens rentene er lave.

For sentralbanken er det derfor en hårfin balansegang mellom å gi konsumentene vann på lånemølla (som allerede har gått i høyt tempo i flere år) og det å stimulere til investeringer i næringslivet.

Er det så noen tegn i de hele tatt på at rentekuttene fungere på næringslivet? Er det noen spor til bedring?

Ikke mange spor, men tirsdag kunne i alle fall Oracle-sjef Larry Ellison fortelle at det går noe bedre i dette kvartalet enn det forrige. Han sa også at de store ordrene begynne å komme tilbake.Men ellers er det langt mellom de gode nyhetene. I telekom-bransjen er det grunn til å vente mer dårlig nytt før det blir bedre.

Én viktig tendens har gjort seg gjeldende den senere tid. Oljeprisen har falt markert og er nå på det laveste på 17 måneder.

Lavere energipriser vil slå posiitivt ut for energislurpende amerikanske forbrukere. Akkurat som høye energipriser bidro til å senke farten i amerikansk økonomi fra sommmeren i fjor, kan de hjelpe USA opp i år.

Dette er selvsagt dårlig nytt for norsk industri, som lever best av andres død.

Oil service-aksjene har falt kraftig de seneste månedene, og Statoil-aksjen får det tyngre på kort sikt med lavere oljepriser.

Video killed the radio star

Tandbergs konkurrent i videokonferansemarkedet, Polycom falt hele 15 prosent i går. Det er spekulasjoner om resultatvarsel som følge av svakere etterspørsel i USA som trykket kursen ned. Tandberg har også mye av omsetningen i USA, og man bør derfor holde øye med aksjen i dag.

Det er lite på agendaen både hjemme og ute i dag. I USA kommmer ukentlige tall for nye arbeidssøkende. Med nye oppsigelsesrunder fra de store telekom-selskapene kan det hende at disse tallene begynner å stige igjen.

Det kan bli en brukbar dag for teknologoaksjer på bakgrunn av hyggelig utvikling for disse i USA i går, men fallet i oil services og oljepris vil trekke i motsatt retning. Det går mot en blandet dag på Oslo Børs, altså.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.