For bra til å være sant

Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole sier om investeringsbedrageriene at de ofte er svært kompliserte i forhold til vanlige investeringer, men at den reelle sikkerheten er lik null.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Thore Johnsen er oppnevnt av Økokrim som sakkyndig vitne i straffesaken mot August Christian Mohr, som starter i Oslo byrett 15. august. Han har tidligere hatt samme oppdrag i Midas-saken, der Jarle Holgersen ble dømt til fire år og seks måneders ubetinget fengsel for grove bedragerier mot 30 norske investorer.

Eventyrlige gevinster

Det er flere fellestrekk ved saker som dreier seg om investeringsbedragerier, men spesielt ett peker seg ut - at de lovede økonomiske gevinstene langt overgår hva man ellers er vant til. Ofte dreier det seg om eventyrlige gevinster. De fleste bør spørre seg hvorfor nettopp de får et så fantastisk tilbud. Alternativt kan de følge det enkle amerikanske rådet:

«If it's too good to be true, it probably is!»

Skaper usikkerhet

Et annet fellestrekk ved mange tilbud er at de er svært kompliserte.

- Poenget fra tilbyders side er ikke bare å imponere mottakerne. Hensikten er ofte også å skape en usikkerhet, som gjør at mottaker ikke tør å stille vanlige spørsmål om hva tilbudet egentlig innebærer, sier Johnsen.

Et tredje felles trekk er at bedragerne framhever sikkerhet for investeringene.

- Man får tilsendt et overdimensjonert kontraktsmateriale som er fylt med juridiske formuleringer uten reell betydning for investors sikkerhet. I realiteten er sikkerheten den samme som å gi penger til en forbipasserende på gata.