For det meste er det lovløshet

Franske soldater har delt byen Kosovska Mitrovica med en rød linje i en albansk del og i en del hvor alle andre bor. I Podujevo finnes det ikke en eneste serber igjen. I Urosevac-området bare én. Klosteret Devic er totalt plyndret. Her og der reagerer NATO-soldatene, men for det meste er det lovløshet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag 23. juni , 3. fredsdag

Albanske flyktninger kommer tilbake, på tross av at ingenting er blitt forberedt for dem. Også noen få serbiske flyktninger vender tilbake. Sjøl om de ikke har noe å vende tilbake til. De som snakket om human folkeforflytting vet ingenting om hvor sterkt vanlige mennesker er knyttet til sine hjem.

Veton Surroi, en av de moderate albanske politikere, har knyttet sterke bånd til Nato-representantene. Det finnes også andre albanske politikere som var moderate før krigen begynte. Det ser ut som om forholdet mellom USA og UCK er spesielt hjertelig. Hvem får da sjansen til slutt - de moderate albanske ledere med Rugova i spissen, eller UCK? Hvordan kommer utgravingene av massegravene til å påvirke denne utviklingen?

På veien til fakultetet ser jeg igjen noen store, flotte biler og jeeper av 4WD-typen. Dammen er blitt noe mindre, men antallet krokodiller har steget. Det blir vel en livlig høst og vinter.

Det finnes tre teorier her om hvorfor Milosevic ga opp. Den politiske går ut på at bombingen var prisen som måtte betales for å slippe Kosovo uten å miste støtten i befolkningen. Den militære går ut på at USA truet med å bruke neutronbombe mot et viktig militært mål i Beograd. Den økonomiske går ut på at den delen av makteliten som handler med Vesten fant ut at prisen begynte å bli for høy, og fikk Milosevic til å gi etter. Den militære teorien har flest tilhengere, og det florerer beskrivelser av hvordan denne trusselen er blitt framført.

Vanlige folk bryr seg lite, og snakker mer om konkrete ting. Mens jeg kjøper ny telefonkontakt, viser kassadamen mer fornuft og sunn økonomisk sans enn mange politikere jeg har snakket med i det siste. Særlig når det gjelder bombingen av fabrikker som var ulønnsomme.

Samtlige 44 ansatte i den uavhengige radiostasjonen B92 fikk beskjed om ikke å møte på jobben da regjeringen overtok den like etter at krigen begynte. Nå har 17 av dem fått sparken. Uten at to lover blir avskaffet, medieloven og universitetsloven, blir det umulig å virke politisk i landet.

Den eneste gangen opposisjonen delvis vant valgene her, var i 1996 etter at krigene i Kroatia og Bosnia-Hercegovina var avsluttet, sanksjonene opphevet og mediene noenlunde frie.

Mens jeg forsøker å få tak i noen TV-nyheter, oppdager jeg at latinamerikanske såpeserier går igjen for fullt. Mer sirkus.

Som noen av aforistikerne sa: Vi har lenge stått ved stupets rand, men nå har vi tatt et avgjørende skritt fram.

Det gjelder bare å ha framtidstro og utstråle postiv energi.