- For dyrt å forske på dødsbrannene

I et hemmelig notat fra Sintef kommer det fram at for 230 000 kroner kunne man ha avdekket dødsbrannrisikoen i norske hjem. Men myndighetene sa nei.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Se film fra etterforskingen av dødsbrannen i Balsfjord (Lav hastighet)
  • Se film fra etterforskingen av dødsbrannen i Balsfjord (Høy hastighet)

    Myndighetene dro heller på strategimøte på Bolkesjø hotell i Telemark for å finne argumenter for hvorfor skorsteinstypen ikke er brannfarlig. Det såkalte «Strategimøtet piper og ildsteder» 16. og 17. september 1996 hadde tvunget seg fram på grunn av stor uro blant feierne når det gjaldt de utette elementpipene.

    Myndighetene ville klubbe ned som en «sannhet» at pipene ikke er brannfarlige, til tross for at en Sintef-rapport - som ble lagt fram fem måneder tidligere - slett ikke kunne konkludere med dette.

    - Bondefanget


    Dagbladet har fått tilgang til de oppsiktsvekkende dokumentene rundt seminaret på Bolkesjø, som bare en engere krets i brannvernsmiljøet fikk være med på og kjenner til.

    Direktør Olav Ø. Berge i Statens bygningstekniske etat (BE) ledet møtet, der toppledelsen i BE, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), Sintef NBL og Norsk brannvernforening deltok.

    - Vi følte oss bondefanget av BE. Jeg hadde inntrykk at de hadde et veldig behov for å banke gjennom at de utette elementpipene var ufarlige. De satt opp ei liste på ei tavle, og det ble en del diskusjon. Men de ble banket ned som sannheter - noe jeg reagerte på. Jeg ville ikke kalle dem sannheter, sier spesialrådgiver og overingeniør Øyvind Engdahl i Norsk brannvernforening.

    Holdt utenfor


    «Sannhetene» skulle være brannmyndighetenes og Sintefs felles standpunkt utad til offentligheten.

    - Det var viktig å få satt ned på papiret det jeg kalte «De 21 Bolkesjø-sannheter». Jeg ville med det poengtere at dette var vi enige om, gruppa som sådan. Det ble ikke lagt bånd på hva man mente eller skulle mene, men en innkassering av fakta. Dette skulle man bli ferdig med en gang for alle, sier Wiran Bjørkmann, som på det aktuelle tidspunktet var sikkerhetsansvarlig i BE.

    BE-direktør Olav Ø. Berge har samme oppfatning.

    - Jeg hadde nok i hvert fall en del av initiativet til Bolkesjø-møtet. Vi følte at alt var hausset opp, om det var piper, ildsteder, fyring eller hva det nå var. Det var myter, det var påstander, og det var følelser. Hensikten var å få en avklaring. Det har egentlig vært en suksess. Jeg tror at vi har klart å få ut mer strukturert informasjon, sier Berge.

    «Sprekker i flersjikt elementskorsteiner medfører ikke noe brannproblem. Brannsikkerheten er tilfredsstillende forutsatt riktig montering og bruk.»

    Slik lyder de første punktene i de 21 «sannhetene».

    En av pipas største skeptikere og BEs egen ekspert på området, Gunnar Staale Sande, var verken invitert eller, ifølge ham selv, informert om møtet. Det til tross for at han som leder for fyringsavdelingen i BE hadde ansvaret for pipe-, og ildstedsproblematikk, godkjenningsordningene, og satt i dødsbrannforskningens styringsgruppe.

    - Jeg oppdaget til min forferdelse at det ble holdt møter om fyring, hvor jeg, som ansvarlig fagperson, ikke ble gitt anledning til å delta, forteller Sande.

    Da han så «sannhetene» som var blitt laget, protesterte han.

    Men ledelsen ønsket ingen kritiske innspill: «Du har misforstått. Det er for seint å ha innflytelse på det som allerede ble diskutert og vedtatt på Bolkesjø,» svarte Wiran Bjørkmann i en e-post til Sande.

    - Sande var nok informert om møtet, men det var ikke noe allmøte. Vi stilte tross alt med tre mennesker fra BE, innbefattet Sandes sjef, sier Berge.

    Stanset forskningen


    På møtet ble det også besluttet å stanse dødsbrannforskningen.

    Dette hadde BE og DBE på forhånd avtalt, uten at Sande - som hadde ansvaret i BE og satt i styringsgruppa til forskningen - var informert. Det var heller ikke forsikringsbransjen, som til da hadde betalt mye av forskningen.

    «Hvis ikke forsikring ønsker å finansiere prosjektet alene, vil forslaget bli arkivert,» står det i referatet etter møtet.

    - Jeg sørget for at vi var forent om å stanse prosjektet, for det var et ønske allerede da om å legge denne saken død. Altså løse det en gang for alle og bli ferdig med det, forklarer Wiran Bjørkmann

    Forsikringsbransjen fikk aldri noe tilbud om å fortsette prosjektet alene, men et brev fra direktør Kjell Schmidt Pedersen i Sintef NBL der han skriver at videre forskning ikke er nødvendig, og at sprekkdannelser i elementpiper ikke medfører brannrisiko.

    - Det var en del ting vi reagerte på da dette brevet kom. Først og fremst fant jeg det vanskelig å forstå at de kunne trekke denne slutningen ut ifra den foreløpige dødsbrannforskningen. Vi hadde på det tidspunktet gitt klar melding om at vi ønsket å gå videre med denne forskningen, forteller Odd A. Rød i Gjensidige NOR Forsikring, som var forsikringsselskapenes representant og formann i styringsgruppa til dødsbrannforskningen.

    Måtte bøye av


    Rød skrev brev tilbake der han ikke la skjul på sin undring over konklusjonene som ble trukket på Bolkesjø.

    «Dette er altså en konklusjon jeg ikke videre klarer å trekke på grunnlag av den foreliggende rapporten, men når brannmyndighetene i Norge, samt NBF og NBL, samlet så klart fastslår at sprekkdannelser ikke medfører brannfare, bøyer jeg meg selvsagt for det,» skrev Rød.

    - Jeg vet at flere andre reagerte kraftig på at dødsbrannforskningen ble stanset til fordel for disse Bolkesjø-sannhetene. Det var mye diskusjon i etterkant. Derfor fikk vi et nytt brev fra Sintef-direktør Kjell Schmidt Pedersen der han presiserte at Sintefs samlede konklusjon var at brannfaren grunnet sot og tjære i isolasjonen i elementskorsteinene var «helt neglisjerbar i en praktisk sammenheng». Sintef så ingen grunn til ytterligere undersøkelser. Vi kunne ikke annet enn å forholde oss til ekspertene, sier Rød.

    «Svært kostbar»


    I dag sier myndighetene at dødsbrannforskningen ble stanset fordi den ville bli svært kostbar. Hvor kostbar ville verken BE, DBE, eller Sintef NBL svare på.

    Men i ettertid har Dagbladet har fått tilgang på det hemmelige prosjektutkastet for forskningen. Den viser at prislappen ville bli 230000 kroner.

    Dagbladet kjente ikke til den hemmeligstemplede prisen da Sintef-direktøren uttalte seg:

    - Vi vurderte det slik: Greit, det er en risiko for at sot- og tjæreansamlinger i isolasjonen i elementskorsteiner utgjør brannfare. Hvor stor den er, vet vi ikke, sa direktør Kjell Schmidt Pedersen ved Sintef NBL, og sa videre:

    - En fortsettelse av prosjektet ville medført en mengde forsøk og arbeid. Hadde vi vært et grådig forskningsinstitutt, kunne vi ha øynet muligheten for å tjene store penger. Det ville blitt dyrt for den som skulle betale. Det ble bestemt at det var bedre å bruke pengene på forebygging av problemet med sot og tjære i isolasjonen, som svært ofte relaterer seg til feilmontering av skorsteiner.

    Sintef-direktøren sier altså at sot- og tjæreansamlinger i elementskorsteiner er en risiko, og at de ikke vet hvor stor den er. Samtidig var han med på å stanse forskningen, og skrev at risikoen er «helt neglisjerbar i en praktisk sammenheng» i brev til de andre oppdragsgiverne.

    - Her er det helt marginal kunnskap det er snakk om. Vi har et ansvar om å bruke pengene på en best mulig måte. Vi har ment at de er bedre anvendt andre steder enn til å fullføre dette prosjektet, sier direktør Olav Ø. Berge i Statens bygningstekniske etat (BE).

    Det myndighetene i dag hevder er marginal kunnskap, kan være svaret på hvorfor 11 mennesker døde, og om pipa er en brannrisiko i flere hundre tusen hjem.

- For dyrt å forske på dødsbrannene
BONDE-FANGET: <P>Spesialrådgiver Øyvind Engdahl i Norsk brannvernforening var på Bolkesjø-møtet i 1996 hvor myndighetene klubbet ned «offisielle sannheter» om de utette pipene. - Vi følte oss bondefanget av myndighetene, sier spesialrådgiveren til Dagbladet.