For dyrt å utforske Mars?

Washington (NTB-DPA): Bemannede romferder til Mars vil forbli en fjern drøm i mange år framover. Den amerikanske romfartsadministrasjonen NASA, som må være med dersom det overhodet skal være mulig å gjennomføre en slik ferd, har ikke en gang penger til å fortsette dagens ubemannede utforsking av planeten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det blir stadig dyrere å sende romsonder de minst 56.000 kilometrene til Mars, og NASA har gjort unna omtrent alt det arbeid som kan gjøres med dagens sonder. Innad i organisasjonen diskuterer man derfor nå om det er fornuftig å investere i utvikling av et nytt robotkjøretøy som kan landsettes på planeten.

Ifølge tidligere planer skulle en slik landsetting finne sted i år 2005, som høydepunkt på et program der man sendte av gårde en ny sonde til planeten annethvert år. Robotkjøretøyet skulle samles opp prøver av stein og annet materiale fra planetens overflate, og sonden skulle så dra tilbake til jorda slik at prøvene kunne analyseres.

«Stifinneren»

Paradoksalt nok er det suksessen med fjorårets «Parhfinder»-ekspedisjon som har fått NASA til å omvurdere sine planer. Romsonden «Pathfinder» - «Stifinner» - landet på Mars i mai i år, og sendte tilbake detaljerte bilder fra planetens overflate. Mange av bildene var tatt av den lille beltebilen «Sojourner», som trillet rundt på overflaten i 48 dager før den fikk problemer.

Sjefen for NASAs Jet Propulsion Laboratory - underavdelingen som administrerer romfartsadministrasjonens utforsking av andre planeter - har siden gitt ordre om en tre måneder lang tenkepause i hele Mars-programmet. Ordren kom på forsommeren, da det sto klart at det ikke ville bli mulig å ha en kjøreklar robot ferdig til utskyting med sonden «Mars Surveyor» i år 2001.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av tenkepausen skal ekspertene vurdere om de i det hele tatt har råd til å fortsette arbeidet med en mer avansert utgave av «Sojourner». En ting er at en slik etterfølger neppe kan være klar innen år 2001 - en annen er at de beregnede omkostninger ved det nye Mars-kjøretøyet er steget fra 267 til 400 millioner dollar (det vil si fra 2,0 til 3,0 milliarder kroner).

«Marie Curie»

Innen NASA arbeider man nå med en kompromissløsning, der man bygger et robotkjøretøy som er mer avansert enn «Sojourner», men enklere og utstyrt med færre instrumenter enn den planlagte etterfølgeren. Kompromisset er døpt «Marie Curie», etter den polskfødte vitenskapskvinnen som vant Nobelpriser i såvel fysikk som kjemi for sin pionerinnsats i utforskningen av ulike typer stråling.

«Marie Curie» skal kunne bevege seg lenger bort fra sonden som fungerer som moderskip enn «Sojourner» var i stand til. «Sojourner» ble nemlig styrt av stråler som ble sendt i rett linje fra sonden til en antenne på kjøretøyet, mens «Marie Curie» skal motta sine ordrer via en satellitt, som går i bane rundt Mars og reflekterer signalene fra «Mars Surveyor» tilbake til kjøretøyet.

Samtidig som NASA forenkler sine egne prosjekter, vurderer amerikanerne også seriøst å slå seg sammen med andre romforskere om utforskingen av Mars. Det kan blant annet bli aktuelt for NASA å engasjere seg i det europeiske sondeprosjektet «Mars Express», som skal utstyres med et avansert stereoskopisk kamera og etter planen skytes ut i år 2003.