...for endelig tok han grep

De siste ukene har Ap-leder Thorbjørn Jagland endelig tatt grep og gitt statsminister Kjell Magne Bondevik kamp. Og Jaglands offensiv mot revidert nasjonalbudsjett blir mottatt med lettelse og begeistring i Ap-leiren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi kommer tilbake, var Jaglands ord til sine partifeller da han gikk fra makten etter sin forunderlige 36,9-strategi. Og kanskje har Jagland nå tatt det første, viktige skrittet tilbake til makten.

Det var nødvendig. Han kunne ikke la denne stortingsperioden ende uten en tydelig markering dersom han skal være Ap's selvskrevne kandidat til å overta makten.
Etter regjeringsskiftet trakk Jagland seg mest mulig unna offentligheten og virket fjern og humørløs. Ifølge nære medarbeidere var han langt nede. Han følte seg misforstått og mistolket, og var til tider angstbitersk overfor media.

Da Bondevik-regjeringen tok over, hevdet han:

  • Sentrumspartiene ville være avhengig av støtte fra høyresiden for å få til noen kursendering.
  • Sentrumsalternativet ville raskt vise seg som et «sprekkalternativ» med sine overbud.
  • Regjeringsansvar ville gi sentrumspolitikerne en real voksenopplæring i den økonomiske politikken.

Ikke klar for maktskifte

Nå mener Jagland dette bildet trer fram. I brev-bomben i Aftenposten etter pinse hamret han dette budskapet inn, riktignok med en språkbruk som fikk en del i partiet til å steile. Men etter at Jagland har klart å prege debatten om revidert nasjonalbudsjett de siste ukene, vist samarbeids- og kompromissvilje og deretter avslørt at sentrumspartiene var bundet av avtaler med Frp og Høyre, er det bare tilfredshet i partiet over Jaglands siste manøvrer.

Ifølge Jaglands medarbeidere var offensiven nøye planlagt. Taktikeren Jagland viste seg fram.
Når vi får se statsmannnen Jagland, er mer uvisst. Han har ikke hastverk med å komme tilbake til makten, selv om han er rede hvis det skulle oppstå en krise i Stortinget nå på revidert nasjonalbudsjett.

I sentrale Ap-kretser er stemningen så god at man koster på seg å fleipe med nervekrigen om revidert nasjonalbudsjett:
Dette er god generalprøve på en maktovertakelse. Ap har avslørt at Bondevik ikke tør inngå forlik som kan binde ham, verken til Høyre og Frp eller til Ap, argumenteres det.

Vil la regjeringen svi

Men situasjonen er ennå ikke gunstig for et maktskifte, er tenkningen i Ap. Partiet er først nå over sin magiske 36,9-grense, samtidig som Bondeviks popularitet fortsatt er høy og KrF stadig godt oppe på målingene.

Ap ser gjerne at sentrumspartiene får legge fram sitt eget statsbudsjett til høsten. Da vil problemene bli demonstrert for all verden.
Jagland har flere ganger uttalt at han ikke tror de klarer å sy sammen et budsjett, med alle milliardutgiftene sine. Han vil la sentrumspartiene svi for sine egne valgløfter og «overbud». Tanken er at dette vil slite ned Bondeviks teflon-lag.

Strategien for å overta makten er mer uklar.
Med sin 36,9-strategi - valgresultatet vil være uendret i hele stortingsperioden - kan ikke Ap være med på å felle regjeringen uten videre.

Jagland understreker da også til stadighet at det er et borgerlig flertall på Stortinget. Og Ap har ikke noe ønske om å felle sentrumsregjeringen sammen med Høyre og Frp, selv om den situasjonen naturligvis kan oppstå.

Håper på Sp

Jagland kan håpe på et bedre valgresultat for Ap ved neste stortingsvalg, som kan gi grunnlag for et maktskifte. Men det er lenge til.

Dermed må han vente til sentrumsregjeringen bryter sammen på en eller annen måte.
Jaglands mest åpenbare strategi så langt er at klistringen til Frp og Høyre skaper så store problemer for Sp at partiet melder seg ut av regjeringssamarbeidet, og sammen med SV danner parlamentarisk grunnlag for en Ap-regjering.

Men så langt har Sp-leder Anne Enger Lahnstein gitt Jagland en kald skulder. Lahnstein er nok lite glad for avhengigheten av høyresiden, men partiet som ble halvert har det tross alt bedre i regjering enn som et lite skyggeparti i Stortinget. Sentrumsregjeringen er mer enn noe annet Lahnsteins prosjekt.

Blir han sittende?

Til tross for at Jagland har fått massiv kritikk både som regjeringssjef og som ansvarlig for sin originale valgstrategi, regnes han som Ap's ubestridte leder i dag. Det er bare Jagland selv som kan sette lederspørsmålet på dagsorden. Ingen venter at det skjer på høstens landsmøte.

Diskusjonen om hvorvidt Jens Stoltenberg ville vært et bedre ledervalg, dukker opp med jevne mellomrom.
Mens nestleder Jens Stoltenberg er kjapp og skoleflink på sine interessefelter, og Hill-Martha Solberg er dyktig og traust, er Jagland den som kommer med ideer og som tenker i lange linjer, sier kilder som kjenner partiledelsen.

Men Arbeiderpartiet er skapt for makt, og partiets folk er vant til makt. Om opposisjonstilværelsen varer lenge, kombinert med liten politisk innflytelse og svake meningsmålinger, vil lederdiskusjonen komme, selv i Arbeiderpartiet.