Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

For enhver pris

Israel holder 1.4 millioner palestinere i Gaza ansvarlige for bortføringen av én israelsk soldat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKJEBNEN TIL 19-ÅRIGE Gilad Shalit kan endre historiens kurs i Midtøsten, skrev den britiske avisa The Times i går. Ved å bortføre den israelske soldaten, har militante palestinere satt i gang en israelsk gjengjeldelsesaksjon som kan få alvorlige konsekvenser.Det palestinske angrepet mot en israelsk militærpost rett ved grensa til Gaza sist søndag, var en militær operasjon mot en okkupasjonsmakt og ikke en terrorhandling. Bortføringen av Gilad Shalit er imidlertid en uakseptabel handling, dersom man skal holde seg innenfor internasjonal lovgivning. Shalit er tatt som gissel for å få løslatt palestinske fanger i israelske fengsler. Mange av disse sitter uten lov og dom, noe som også er tvilsomt folkerettslig sett. Men én urettferdig handling forsvarer ikke en annen. Det hadde vært langt klokere om de militante palestinerne som bortførte Shalit, hadde sagt at de holdt ham som krigsfange og at han ville bli behandlet etter Genève-konvensjonenes regler. Men konflikten mellom israelere og palestinere er dessverre ikke basert på allment aksepterte lover. Gisseltaking bør for øvrig ikke være noe ukjent fenomen for israelerne. Under okkupasjonen av Sør-Libanon fra 1978 til 2000 bortførte israelske soldater ved flere anledninger slektninger til libanesere de mistenkte for å ville gjennomføre militæraksjoner. Mange ble plassert i det beryktede Khiam-fengslet som rene gisler - for å få slektningene til å holde seg på matta.

MANGE SPØR SEG naturlig nok om det kan forsvares at Israel etter kidnappingen av Shalit ødela et kraftverk som forsyner mer enn halvparten av Gazas 1,4 millioner innbyggere med strøm. Ja, sier israelerne som også hevder å være i sin fulle rett til å arrestere åtte medlemmer av den palestinske Hamas-regjeringen og tjue medlemmer av den palestinske lovgivende forsamlingen - på palestinsk jord. Palestinerne kaller arrestasjonene en krigserklæring, israelske myndigheter sier de framstående palestinerne er mistenkt for terrorisme, og at de ikke skal brukes som forhandlingskort for å få Gilad Shalit tilbake i live. Så får vi se hva som skjer.

DE NÆRMESTE TIMENE og dagene vil også gi en indikasjon på hvor langt israelerne vil gå for å presse fram en løslatelse av Gilad Shalit. Mange frykter at en rekke menneskeliv kan gå tapt og at Shalit vil måtte bøte med livet i stedet for å slippe fri. Og hvor vil dette ende? Det islamistiske Hamas-partiet er trolig splittet i gisselsaken. Mye tyder på at denne aksjonen er igangsatt av Hamas-ledere som er i eksil i Syria. Vi kan være vitne til en maktkamp innen Hamas, der statsminister Ismail Haniya egentlig ønsker en snarlig løsning, men der hans muligheter for manøvrering vil bli mindre og mindre ettersom den israelske offensiven fortsetter.Paradoksalt nok kommer både gisselaksjonen og den israelske gjengjeldelsen samtidig med at Hamas har inngått en avtale med det tidligere så dominerende Fatah-partiet om å danne en nasjonal samlingsregjering. Denne avtalen innebærer også at partene aksepterer at det etableres en palestinsk stat på Vestbredden og i Gaza, noe som igjen betyr at Hamas i praksis anerkjenner Israels rett til å eksistere. Dette er den moderate delen av Hamas sitt verk. Men så lenge den israelske aksjonen i Gaza fortsetter, kan ikke avtalen mellom Hamas og Fatah settes ut i livet.

UANSETT AVFEIER ISRAELERNE avtalen som irrelevant. Spørsmålet er også om israelske myndigheter ønsker å få Hamas med i fredsforhandlinger. Statsminister Ehud Olmert har som mål å fjerne islamistene fra makten i Palestina, ikke å samarbeide med dem.Hamas-regjeringen er i en skvis. Dersom statsminister Haniya sørger for at Shalit blir løslatt, vil det kunne legitimere partiet internasjonalt. Men er den palestinske statsministeren for ettergivende, vil han miste prestisje på hjemlig plan. Noen hjelp fra utenverdenen kan han ikke vente seg. Som vanlig oppfordrer USA og andre stormakter «partene til å vise tilbakeholdenhet». Som om det skulle løse noe.Og i mellomtida er halvparten av Gazas befolkning uten strøm. Det kan ta måneder å reparere kraftverket som israelerne har ødelagt. For å unngå en krise, må palestinerne kanskje kjøpe strøm - fra Israel.