For freden og Monica

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Rett fra det vassne toppmøtet i Moskva mellom den halte og den blinde, ble president Bill Clinton mottatt som en helt i Nord-Irland. Vi føler oss sikre på at presidenten synes han fortjener mer av den slags og mindre av det som venter ham hjemme, der han nå også blir moralsk fordømt av partifeller i Senatet.
  • I Nord-Irland fikk Clinton være president på den måten han liker. Han ser seg gjerne som fredsmekler og en politiker i utrettelig arbeid for å lindre smerte, stanse konflikter og få fiender til å forhandle framfor å skyte på hverandre fra skyttergraver. Da han rykket inn i Det hvite hus etter valget i 1992, la han ikke skjul på sine ambisjoner om å bli husket som en av USAs store presidenter. Den sjansen ble tuklet bort da han ga Monica Lewinsky en sædflekk på hennes blå cocktailkjole, som hun beholdt som trofé i stedet for å sende kjolen til renseriet.
  • Men blir det varig fred i Nord-Irland, vil historien gi Bill Clinton en viktig del av æren for å ha fått slutt på tre tiår med borgerkrig der 3200 mennesker har mistet livet. Med den erfarne og respekterte tidligere demokratiske flertallslederen i Det amerikanske senatet, George Mitchell fra delstaten Maine, som sin personlige forhandler, kunne Clinton i vår juble over en fredsavtale som ble godkjent av folket gjennom en historisk folkeavstemning. Foreløpig har utbrytergruppa som kaller seg «Det ekte IRA» mislyktes i å bombe avtalen i grus og sende partene tilbake til skyttergravene.
  • Spennet i denne presidentens gjøren og laden driver hans tilhengere til vanvidd. På hans vakt bidro USA avgjørende til å få slutt på krigen i Bosnia. Og på hjemmebane får han toppkarakter for jobben han gjør med økonomi og sosiale reformer. Hadde det bare ikke vært for Monica, kunne Bill Clinton ha hatt et håp om å få en gjev rangering blant forgjengerne. Tuklingen med den unge damen har i stedet plassert ham som nærmeste nabo til Richard Nixon, som en gang sukket at han ville bli husket for en god og en dårlig ting: for å ha åpnet opp forbindelsene til Kina og altså for Watergate. For Clinton kan dette bli freden i Nord-Irland, og altså Monica.