Før frostnettene

Kjell Magne Bondevik trimmer seg til topps i regjeringsbygningen i morgen. Spørsmålet er: Blir det en kort visitt? Han kan glede seg over at han har fått ha sin sykdom i fred. I motsetning til sin kollega Bill Clinton har han sluppet å politisere sin private sfære.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Legeerklæringen sa tilstrekkelig til å holde oss alle på tilbørlig avstand, samtidig som den sa lite om sykdommens art og forløp. Men Bondeviks største utfordringer ligger nå i politikken, ikke i sykesenga.Det er likevel grunn til å spørre: Hvor sterk er statsministeren? Tåler han de kalde vinder som vil blåse over regjeringslandskapet når frostnettene kommer for alvor den 6. oktober? Eller har han simpelthen overlatt så mange vanskelige spørsmål til sin vikar Anne Enger Lahnstein at han vil oppleve at han kommer til blanke ark og nyfylt penn?

  • Om dette vet vi intet fordi både vi i mediene og hans politiske motstandere har vist stor tilbakeholdenhet under sykdommen. Men han skylder både velgerne og nasjonen å gi en analyse av situasjonen og hvordan han tar sikte på å lose budsjettet gjennom Stortinget når han nå tiltrer sitt embete igjen. Det er tross alt skjedd mye både med økonomien og politikken siden han kastet kortene den siste dagen i august. Det eneste Bondevik kan være trygg på er at Stortinget er sammensatt på samme måte som før han ble syk. Det betyr bare at opposisjonen er enda mer aggressiv og at spenningene i hans egen regjering ikke er forsvunnet med hans depresjon. For meningsmålingene har ikke gått regjeringens vei, og de har en slem tendens til å påvirke politikernes humør.
  • Det store spørsmålet han må tumle med dreier seg om regjeringens fortsatte liv. Med synkende popularitet vil Bondevik oppdage at støtten for regjeringens politikk er svekket i Stortinget. Ikke minst vil det gjelde den opinionsvare Carl I. Hagen, som under Bondeviks sykdom har vært den partileder som har vist minst vilje til å gi statsministeren fred fra politikkens krav. Den side ved politikkens tyngdekraft som så seint som i juni tvang Fremskrittspartiet inn i folden da Bondevik stilte kabinettspørsmål på revidert nasjonalbudsjett, kan være borte.
  • Bondevik vil nok oppdage at grunnlaget for regjeringens sentrumsprofil er forvitret med kravene til innstramming og de sviktende oljeinntektene. For sentrumspolitikk var summen av de tre partienes inderlige ønsker i en helt spesiell parlamentarisk situasjon da statsminister Thorbjørn Jagland valgte å kaste kortene. Det var ikke et selvstendig alternativ som kjempet seg fram til styrke blant velgerne og kraftfull posisjon i Stortinget.
  • Under arbeidet med budsjettforslaget har imidlertid regjeringen insistert på at den vil legge fram et budsjett for sentrumspolitikk. Men når behandlingen starter i Stortinget vil den raskt oppdage at det er lett å forregne seg dersom den definerer blokkuavhengighet som å gå fra den ene blokken til den andre når regjeringen får nei. Regjeringen er høyst avhengig av blokker for å få flertall. Men dermed ligger regjeringens framtid i hendene på en opposisjon som har brukt Bondeviks sykefravær til å styrke sin uvilje. Det har også regjeringspartiene selv bidratt til, for de innledende kontakter mellom regjeringen og Arbeiderpartiet i august, er ikke blitt fulgt opp under Bondeviks fravær.
  • Lekkasjene fra statsbudsjettet har så langt ikke etterlatt noe entydig bilde av hvor regjeringen vil legge politikken. Det virker som om den ikke kommer til å ofre kontantstøtten. Men da blir spørsmålet: Skal de gamle ta byrdene? Det ryktes at regjeringen skal imøtekomme distriktene, som jo har fått sterk føling med følgene av renteøkningene. Så må vel sykelønnsordningen til pers? Det har vært snakk om en arbeidsdag mer, men det strammer til tidsklemma ytterligere for dobbeltarbeidende foreldre. Slik ser det ut til at regjeringen følger det gamle prinsippet om å klippe stakken oventil for å sy den til nedentil. Men det finnes ingen gratis lunsj, og ingen kostnadsfrie velferdsordninger. Regjeringssjefen selv har snakket mye om myke verdier. Men Kjell Magne Bondevik har mye å lære av Bill Clinton om å stå løpet, når han nå skal ta kampen opp for regjeringens videre liv. For kampen om makten handler om harde fakta.