REVOLUSJONÆRE CUBA: Mange Cuba-besøkende vil ha Cuba slik, og ikke "ødelagt" av amerikansk masseturisme. Men cubanerne selv vi ha utvikling og bedre økonomi. Uansett, de gamle bilene kommer fortsatt til å kjøre rundt i Cubas gater . Foto: Nina Hansen / Dagbladet
REVOLUSJONÆRE CUBA: Mange Cuba-besøkende vil ha Cuba slik, og ikke "ødelagt" av amerikansk masseturisme. Men cubanerne selv vi ha utvikling og bedre økonomi. Uansett, de gamle bilene kommer fortsatt til å kjøre rundt i Cubas gater . Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Før gringoene kommer!

«Opplev Cuba før Fidel Castro dør», var uoffisiell turistparole for noen år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Opplev Cuba før Fidel Castro dør», var uoffisiell turistparole for noen år siden. Det underliggende resonnementet var at uten den karismatiske revolusjonskommandanten ville det sosialistiske Cuba med 50-tallsbilene, rasjoneringskortene, de for fotografer pittoreske nedslitte fasadene med slagordene «Patria o muerte», falle, og Cuba som den siste rest av en kommunistisk blokk forsvinne og bli som alle andre solrike turistdestinasjoner.

Da Fidel Castro måtte gi fra seg makten i 2006 på grunn av alvorlig sykdom, jublet Castro-haterne i det cubanske eksilmiljøet i Miami. Forskere, politikere og kommentatorer som i mange år hadde framskrevet hvordan det cubanske regimet ville kollapse når Fidel Castro falt fra, fikk vann på mølla. Analysene av «Cuba etter Castro» florerte.

Men George W. Bush Jr.s forsøk på å knekke regimet under kriseårene etter den sovjetiske blokkens sammenbrudd, lyktes ikke. Broren Raúl Castro overtok, startet en reformprosess, og kom 17. desember i fjor, sammen med USAs president Barack Obama, ut med et historisk budskap: De to erkefiendene ville jobbe for en normalisering av relasjonene etter mer enn et halvt hundreårs fiendskap. Landene er selvsagt ikke blitt enige om alt, for eksempel ikke om Guantánamo-basen, og de legger ulikt innhold i begrepet menneskerettigheter.

Men mandag skal ambassadene i Washington og Havanna åpnes etter planen. Det har vært spekulert i at USAs utenriksminister John Kerry skulle komme til Havanna. Nå ser det ut til at Cubas utenriksminister Bruno Rodgríguez isteden skal tas imot i Washington, og at Kerry utsetter besøket til Cuba. Uansett, nå gjelder det «å oppleve Cuba før amerikanerne kommer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men amerikanske turister, studenter og forskere vært på Cuba i mange år allerede. Eksilcubanere har hatt rett til å besøke sine familier, andre turister har kjøpt sine billetter i Canada eller i Mexico. Universiteter, kulturinstitusjoner og kirkesamfunn har hatt utveksling og kontakt tross politisk isfront.

Etter at Obama har stukket en del hull i den økonomiske blokaden mot Cuba, vil det komme langt flere amerikanere til øya som geografisk ligger i nabolaget. Nå er det åpnet at flere kategorier kan reise direkte fra USA til Cuba, blant dem politikere, journalister, deltakere på ulike konferanser og arrangementer innen idrett, kultur, akademia, og representanter for ikke statlige organisasjoner og det man kan betegne som sivilsamfunnet. Og eksilkubanere kan sende mer penger hjem og dermed inn i den cubanske økonomien.

Men masseturisme er utelukket så lenge blokaden består. Da jeg besøkte Cuba i vår, var hotellresepsjonene fulle av amerikanere med mobiltelefoner og Ipads. Mange var åpenbart forretningsfolk som vil ha nettverk og være rede den dagen den økonomiske blokaden skulle oppheves.

Men når skjer det? Obama vil heve blokaden som han mener ikke tjener noen hensikt, i alle fall ikke amerikanske interesser, og meningsmålinger tyder på at han har amerikanerne med seg. Næringslivsfolk med det amerikanske handelskammeret i spissen har lenge presset på. Men det er bare Kongressen som kan heve den lovregulerte blokaden, og der har republikanerne flertall. Sentrale republikanere har varslet at de vil stikke kjepper i hjulene for Obama når han nå vil utnevne sin første ambassadør til Cuba på 54 år.

Og hva skjer hvis Republikanerne vinner presidentvalget? En av kandidatene, Marco Rubio, - som for øvrig har cubanske foreldre, - sa nylig at han vil reversere Obamas forsoningspolitikk overfor Cuba dersom han blir president. Det er altså høyst usikkert når normale økonomiske forbindelser kan gjenopprettes mellom USA og Cuba. Dermed vil ikke amerikanerne klare å «ødelegge» Cuba på en god stund.

På den annen side vil ikke Cuba åpne dørene på vidt gap for amerikansk kapital. Cuba vedtok i fjor å åpne for utenlandske investeringer, og har opprettet en frihandelssone med gunstige skattebetingelser blant annet. Cuba trenger desperat kapital til ny teknologi og framtidsrettet næringsliv. Men investeringene lar vente på seg, kanskje på grunn av fortsatt strenge reguleringer og kronglete byråkrati. Kommunistpartiets kongress i 2011 slo fast at landets økonomiske modell fortsatt skal være sosialistisk. Markedsmekanismer og små private virksomheter har en plass i den cubanske sosialismen, men staten skal fortsatt være den dominerende økonomiske aktøren.

Ansatte i ikkestatlig sektor - selvstendig næringsdrivende eller kooperativer - utgjør nå 28 prosent av arbeidsstyrken, og økonomer snakker derfor nå om en blandingsøkonomi. Men private kan ikke eie og drive industribedrifter eller etablere seg i bransjer som anses som strategisk viktige for økonomien og samfunnet. Akkumulasjon av privat kapital er ikke lov, - det kan føre til framvekst av et nytt borgerskap - derav behovet for kapital utenfra.

Men Cuba legges altså ikke åpent for amerikanske dollar. Det er selvsagt farlig å spå altfor langt fram i tid. Men med Cubas revolusjonshistorie, sterke nasjonalisme, mektige venner som Russland, Kina og Brasil og tross alt stabile regime, er det liten fare for at Cuba vil tilbake til rollen fra før revolusjonen, som USAs bakgård.

 -Jeg håper dere ikke ser på Cuba som et museum, sa en cubansk venninne til meg for en del år siden, litt sårt. Det er nok slik mange Cuba-reisende ønsker å bevare Cuba: som et slags kuriøst revolusjonsmuseum. Men cubanerne ønsker vekst i økonomien, utvikling, frihet og kjøpekraft som alle andre. Tross viktige reformer klager det store flertallet av cubanere over at det går for sakte, at lønningene ikke øker, og at det meste er ved det samme. Landet trenger penger. Derfor er det all grunn til å glede seg over at USA normaliserer forbindelsene og i det minste myker opp blokaden. Og derfor er gode grunner til å reise til Cuba og i det minste bidra til landets valutainntekter, også etter at USA har åpnet ambassade. For Cuba vil fortsatt være Cuba på godt og vondt, lenge.

BESØKTE CUBA: Børge Brende var raskt ute og ble første norske utenriksminister til å besøke Cuba i februar. Her sammen med sin cubanske kollega Bruno Rodríguez.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BESØKTE CUBA: Børge Brende var raskt ute og ble første norske utenriksminister til å besøke Cuba i februar. Her sammen med sin cubanske kollega Bruno Rodríguez. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook