- For Guds skyld, ta meg

Snikskytteren er ikke den første seriemorderen som legger igjen beskjeder til politiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Snikskytteren i Washington-området har lagt igjen flere beskjeder etter de - til nå - ti drapene.

«Deres barn er ikke trygge, noe sted, noen gang,» er det siste budskapet fra snikmorderen.

Den første beskjeden ble funnet på et tarot-kort:

«Kjære politimann, jeg er Gud.»

Hjelper ikke politiet

Tomas Guillen foreleser journalistikk ved universitetet i Seattle, og har laget en liste over kommunikasjon politiet har hatt med andre seriemordere, melder Associated Press.

- Disse beskjedene hjelper sjelden politiet i jakten på seriemorderen, men hvis personen blir pågrepet er det lettere å få dømt drapspersonen, sier professor Guillen.

Meldingene er noen ganger et rop om hjelp, mens andre ganger skrevet gor å gjøre narr av politiet. Beskjedene sendes til politiet, skrives på vegger og speil hos ofre - eller blir formidlet direkte til tv-stasjoner eller aviser.

Her er meldingene fra noen amerikanske seriemordere:

  • LIPSTICK KILLER: - For Guds skyld, ta meg før jeg dreper flere; jeg klarer ikke å kontrollere meg selv.

    Denne beskjeden ble skrevet med leppestift på veggen til et av Chicago-drapsmannens ofre i 1946. Familien til et annet offer ble sendt et brev med et krav på 20 000 dollar i løsepenger.

    William Heirnes ble arrestert for å ha drept ei jente og to kvinner da han ble tatt for et innbrudd. Fingeravtrykkene hans var de samme som på brevet.

  • ZODIAC KILLER: - Jeg blir så forferdelig ensom når jeg blir ignorert. Så ensom at jeg gjør min greie.

    Dette skrev San Francisco-mannen i et av sine mange brev. Han skrev også mange kort, andre koder og la igjen flere telefonbeskjeder på 60- og 70-tallet.

    Beskjedene gjorde hovedsakelig narr av politiet og inneholdt detaljer kun drapsmannen kunne ha kjennskap til. Innholdet hjalp derimot politiet lite i etterforskingen og mannen som drepte minst seks mennesker ble aldri tatt.

  • WICHITA KILLER: - Hva med et navn til meg, det er på tide: Sju drept og flere vil det bli.

    Mannen som skrev denne beskjeden hadde drept en familie på fire og minst tre andre personer på 70-tallet. Han sendte også dikt og ringte politiet med detaljer om et av drapene. Han ville bli kalt BTK - en forkortelse for bind, torture and kill.

    Kommunikasjonen til tross, politiet ble sendt i feil retning og saken er fortsatt ikke løst.

  • SON OF SAM: - Jeg er dypt såret over at du kaller meg en kvinnehater. Det er jeg ikke. Men jeg er et monster. Jeg er «Son of Sam».

    David Berkowitz, alias Son of Sam, la igjen denne beskjeden til en av etterforskerne etter et drap i 1977. Totalt ble han dømt for seks drap.

    Les mer om ham i Magasinet.

  • WEEPY-VOICED KILLER: - Jeg beklager det jeg gjorde.

    Paul Michael Stephani klynket dette i en telefonsamtale etter drapene hans i Minneapolis på 80-tallet. Tre kvinner ble drept og to hardt skadd. Han ringte politiet flere ganger og myndighetene frigjorde samtalene i håp om at noen skulle gjenkjenne stemmen hans.

    I en rutinesjekk ble han arrestert for et av drapene, og seinere innrømmet han alle tre. Han ble dømt i 1997.

  • HAPPY FACE KILLER: - Drepte Tanya Bennett i Portland. To personer fikk skylden, så jeg kan drepe igjen.

    Beskjeden ble funnet på en vegg i Oregon i 1990, og henviste til et par som ble siktet og seinere dømt for drapet på Portland-kvinnen. I 1994 skrev en person et seks sider langt brev og beskrev ting kun en drapsmann kunne ha kjennskap til. Personen påtok seg ansvaret for Portland-drapet og andre drap. Brevet hadde et smilende ansikt påtegnet.

    I 1995 ble Keith Hunter Jesperson spurt ut drapet på sin kjæreste, og da sa han at han var The Happy Face Killer. Han er nå fengslet på livstid.

HILSEN FRA EN MORDER: Avslutningen av brevet David Berkowitz la igjen til etterforskningsleder Joseph Borrelli på et av åstedene i april 1977.