<strong>IKKE FENGSLET:</strong> Høyesteretts ankeutvalg avgjorde i dag at blogger Eivind Berge ikke kan varetektsfengsles. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
IKKE FENGSLET: Høyesteretts ankeutvalg avgjorde i dag at blogger Eivind Berge ikke kan varetektsfengsles. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

- Før hadde de dovegger, nå har de blogger i steden

Eivind Berge-avgjørelsen i Høyesterett får liten betydning, mener eksperter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Høyesteretts ankeutvalg mener ytringene den antifeministiske og kontroversielle bloggeren Eivind Berge (34) har kommet med om vold og drap på politifolk ikke omfattes av hva straffeloven regner som offentlige ytringer. Uttalelsene er derfor ikke straffbare - selv om de er «klart straffverdige», mener Høyesterett.

Straffeloven fra 1902 opererer med et offentlighets- og publiseringsbegrep som naturlig nok ikke tar høyde for elektronisk publisering på internett. Dermed er heller ikke kravet til en klar lovhjemmel mot straffbare handlinger, slik både Grunnloven og Menneskerettighetskonvensjonen stiller, heller ikke innfridd.

Deilig Berge ble varetektsfengslet etter bloggposter om det blant annet Politiets sikkerhetstjeneste (PST), mente var oppfordringer til politidrap og konkrete trusler.

- Det er deilig å være fri, sier Berge til Dagbladet.

Han mener avgjørelsen er både viktig og riktig - men vil endre tonen i framtida.

- Jeg har ikke planer om å skrive lignende ting igjen, og vil nok tone ned den ekstreme retorikken, erkjenner Berge.

Begrenset virkning Professor Eivind Smith ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo sier Berge-avgjørelsen får svært begrenset virkning. Det skal snart innføres en ny straffelov, der problematikken er tatt tak i.

- Den nye straffeloven åpner for å straffe ytringer på nettet som offentlige ytringer. Dermed blir den praktiske effekten av denne avgjørelsen ganske begrenset. Den gjelder i en overgangsfase, sier Smith til Dagbladet.

<strong>STATUS QUO:</strong> IT-ekspert Gisle Hannemyr mener dagens avgjørelse bare følger rettspraksis. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
STATUS QUO: IT-ekspert Gisle Hannemyr mener dagens avgjørelse bare følger rettspraksis. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Jeg mener det er viktig at man i Norge ikke kan straffes uten at det er hjemmel i lov. Det er Høyesteretts oppgave å beskytte at denne viktige grunnregelen ikke blir brutt.

Smith mener innføringen av den nye straffeloven gjør at Berge-kjennelsen ikke får noen viktig praktisk betydning.

- Hvis den skulle ha relevans for noe måtte det være for andre tilsvarende saker før den nye straffeloven innføres, sier Smith.

Rettspraksis Forsker og Internett-ekspert Gisle Hannemyr, sier Berge-avgjørelsen «bekrefter status quo».

- Høyesteretts avgjørelse føyer seg inn i det som har vært rettspraksis, sier Hannemyr til Dagbladet - og viser blant annet til nettdebattanter som ble politianmeldt for påstått rasistiske ytringer etter Manuela Ramin Osmundsens avgang som statsråd.

Da, påpeker Hannemyr, ble saken henlagt på grunn av formuleringen i lovteksten.

Romfolkdebatten Han betegner blogger, Facebook, Twitter og andre nettsamfunn som et «hybridrom»:

- Dette er annerledes enn nettaviser, det er et mer udefinert rom der det ikke er noen redaktør. Det minner mer om pubsamtalen. Det ville vel vært omtrent like mange som fikk med seg Berges ytringer på en pub som på bloggen hans før han ble rikskjendis, sier Hannemyr.

Berges uttalelser

• «Jeg skulle ønske menn som gruppe påførte politiet slike tap at samfunnet ble tvunget til å kalkulere med at de mest hatefulle feministlovene ikke er verd å håndheve»

• «Føler skadefryd over at enda en norsk purkefaen er tatt av dage. Slik skal det gjøres når purken kommer på døren»

• «(...) angrep på politiet er noe som harmonerer 100 prosent med alt jeg står for. Andre drap støtter jeg ikke.»

- De fleste bloggere skriver bare for venner og kjente. Slike ytringer florerer på nettet, i romfolkdebatten er det eksempelvis ikke grenser for hvor mange forskjellige drapsmetoder nettdebattanter vil ta i bruk, sier Hannemyr.

Dovegger - Politiet ville få veldig mye å gjøre hvis all slags løs prat av mer eller mindre tullete og aggressive mennesker skulle medføre straffereaksjoner. Det er et spørsmål om politiprioritering også. Jeg mener noe av dette bør overlates til debattantene på nettet selv, slik statsminister Stoltenberg nevnte da han snakket om «digitale nabokjerringer». Før hadde de dovegger, nå har de blogger i steden, illustrerer Hannemyr.

- Det er en konsekvens av den teknologiske utviklingen, og jeg tror ikke man kan gjøre noe med akkurat det.

- Til det vil jeg si at det er like meningsløst å kriminalisere blogger som å kriminalisere dovegger. Vi kan ikke ha det sånn at du kan risikere straff fordi du skrive gale ting. Grensen får gå ved konkrete trusler, sier Eivind Berge.

Vil ikke etterforske Hvis bloggeren Eivind Berge legger ut nye drapstrusler på sin blogg, vil politiet i Bergen ikke løfte en finger. Det bekrefter politiadvokat Trond Høvik til NTB. Kjennelsen betyr at gjeldende lov ikke gjør handlingen straffbar, ifølge politiadvokaten i Hordaland.

- Slik loven er formet er ikke handlingen straffbar. Legalitetsprinsippet tilsier at enhver skal kunne finne ut på forhånd om noe man planlegger er straffbart. Og i Berges sak var det altså ikke det, fastslår Høvik.

Dermed faller ikke bare den aktuelle saken, politiet i Bergen må overse det dersom det skulle komme nye trusler om drap på kollegaer.

Politiadvokaten sier det positive i kjennelsen fra Høyesterett er at alle tre dommere mener uttalelsene til Berge er straffverdige. Én dommer mener også at de er straffbare etter gjeldende lov mens to dommere i ankeutvalget fastholder at lovteksten ikke definerer bloggen på linje med trykt skrift.

Berge-saken:

• Ekstrembloggeren Eivind Berge har på bloggen sin oppfordret til vold og drap av politifolk. Han ble fengslet under den såkalte oppviglerparagrafen i forrige måned.

• Berge ble satt fri fra varetekt i forrige uke, fordi lagsmannsretten mente at det Berge skriver på sin egen blogg ikke er å anse som offentlige ytringer, slik loven forutsetter.

• Høyesterett er enig, og sier ytringene er straffverdige men ikke straffbare.

<strong>NY STRAFFELOV:</strong> Professor dr. juris Eivind Smith sier den nye straffeloven som skal innføres også vil gjelde ytringer på nettet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
NY STRAFFELOV: Professor dr. juris Eivind Smith sier den nye straffeloven som skal innføres også vil gjelde ytringer på nettet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer