- For høye forventninger til København-møtet

Allerede før møtet var det klart at USA hadde lite å gi.

GJENOPPLIVER JORDA: Aktivister fra Verdens Naturfond (WWF) forsøker å «gjenopplive» jordkloden under en demonstrasjon i København. WWF-Norge mener verden har fått en «slags» klimaavtale, men med altfor lave ambisjoner og svake forpliktelser. Foto: REUTERS / Bob Strong / SCANPIX
GJENOPPLIVER JORDA: Aktivister fra Verdens Naturfond (WWF) forsøker å «gjenopplive» jordkloden under en demonstrasjon i København. WWF-Norge mener verden har fått en «slags» klimaavtale, men med altfor lave ambisjoner og svake forpliktelser. Foto: REUTERS / Bob Strong / SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Mange hadde for store forventninger til utfallet av klimamøtet og er derfor skuffet nå, mener klimaforsker Tora Skodvin. Allerede før møtet var det klart at USA hadde lite å gi.


- Forventningene var for høye, både fordi FN-systemet fungerer slik at vedtak fattes med konsensus, og fordi man visste det var veldig stor avstand mellom posisjonene til USA og Kina, sier Skodvin til NTB.

Hun mener det var positivt at klimamøtet resulterte i aksept for en internasjonal kontrollmekanisme for utslippsreduksjoner, men sier det på forhånd var klart at USA ikke hadde mye å gi når det gjelder utslippsreduksjoner. Det skyldes prosessen som pågår i Kongressen.

- USAs tilslutning til internasjonale avtaler må godkjennes av Kongressen. Det er lettere for en amerikansk regjering å få tilslutning til internasjonale avtaler dersom nasjonal lovgiving med tilsvarende forpliktelser er på plass på forhånd, sier Skodvin, som er forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.

En rekke vestlige ledere var i helgen skuffet over utfallet av konferansen, men både Kina og Indonesia, to av verdens storforurensere, var fornøyd med utfallet av København-møtet.

Konferansen endte med et utvannet forlik som blant annet ikke er juridisk bindende og ikke setter noe tall på utslippskutt.

- Begrenset mandat

Tora Skodvin minner om at Obama-administrasjonen siden den tiltrådte, har forsøkt å få på plass amerikansk lovgiving på klimaområdet. Lovgivningen er bare vedtatt i ett av Kongressens to kamre, nemlig Representantenes hus.

- Man visste at dette lovverket ikke ville bli endelig vedtatt før København-møtet, fordi prosessen er tidkrevende i USA. Det betyr at Obama forhandlet med begrenset mandat. Han tok utgangspunkt i den lovgivningen som er vedtatt i Representantenes hus, men måtte ta forbehold om hva som vil komme ut av behandlingen i Senatet, påpeker hun.

Demonstrerte motsetninger

Skodvin mener København-møtet også viste hvor store motsetningene mellom u-land og i-land er i klimasaken. Hun sier det var klart på forhånd at Obama ikke ville ha så mye mer å gi enn et kutt i utslippene på 17 prosent fra 2005-nivået, slik Representantens Hus har vedtatt.

Samtidig var Kinas posisjon i utgangspunktet at i-landene skulle vise evne og vilje til å redusere sine utslipp før de selv og u-landene gjorde noe.

Det var også klart på forhånd at Kina ville være skeptisk til å forplikte seg i en internasjonal avtale, og at Kina stilte krav om at i-landene skulle redusere utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2020.

- Den store avstanden gir grunn til bekymring foran neste klimamøte. Ikke minst mindre u-land, som rammes hardt av klimaendringer uten selv å slippe ut klimagasser, representerer et vanskelig problem. De er skuffet etter København-møtet, også fordi de ikke har mulighet til å påvirke hvor store kuttene skal bli, sier hun.

Mexico-møtet
FIASKO? FNs klimasjef Yvo de Boer avviser at klimamøtet i København er en total fiasko, men innrømmer at det ikke har levd opp til forventningene. Foto: REUTERS / Ints Kalnins / SCANPIX
FIASKO? FNs klimasjef Yvo de Boer avviser at klimamøtet i København er en total fiasko, men innrømmer at det ikke har levd opp til forventningene. Foto: REUTERS / Ints Kalnins / SCANPIX Vis mer

Skodvin vil ikke uten videre være med på at det er realistisk å ha større forventninger til neste års klimamøtet i Mexico enn til møtet i København.

- Det er høyst usikkert hva Obama-administrasjonen får vedtatt i Senatet på klimaområdet. Det kan være at USAs posisjon vil bli ytterligere utvannet gjennom lovbehandlingen i Senatet, sier hun.

Skodvin tror utfallet kommer an på kompensasjonsordninger man får til for dem som må ta større utslippskutt og bære de største kostnadene for klimatiltakene i USA.

Utvannet forlik

Sluttdokumentet fra København stadfester målet om at den globale oppvarmingen skal stanses på 2 grader, men alle tallfestede forpliktelser for utslippskutt for å nå dette målet ble strøket.

Borte er målet om 50 prosents kutt i verdens utslipp fra 1990 til 2050, og det samme er målet om at i-landene skal kutte 80 prosent. Et mål om en juridisk bindende avtale i løpet av neste år ble også fjernet.

Teksten har et tillegg med to tomme sider hvor landenes utslippsmål for 2020 skal føres inn innen februar neste år.

Det slås også fast at man skal ha på plass 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i u-land fra 2020, og at 30 milliarder dollar skal være på plass til klimatilpasning de neste tre årene.


(NTB)


UNIKT MØTE: Norges miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) kunne ønsket seg en mer ambisiøs tekst etter København-møtet, men fastslår likevel at møtet har vært en «unik, historisk konferanse». Foto: REUTERS / Bob Strong / SCANPIX
UNIKT MØTE: Norges miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) kunne ønsket seg en mer ambisiøs tekst etter København-møtet, men fastslår likevel at møtet har vært en «unik, historisk konferanse». Foto: REUTERS / Bob Strong / SCANPIX Vis mer