For kjapp læreravtale

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Lærerorganisasjonene og Utdanningsdepartementet er blitt enige om å prøve ut nye måter å organisere lærernes arbeidstid på. Forsøkene skal settes i verk fra høsten og vil danne grunnlaget for forhandlinger om en ny arbeidsavtale for lærerne i 2003. Forsøkene er en oppfølging av en treårig handlingsplan for skolen der målene er økt lønn, endret arbeidstid og bedre kvalitet på undervisningen.
  • Målene for avtalen er det ingen ting å si noe på. Vi ønsker alle at staten som arbeidsgiver og lærerne, som en av våre viktigste yrkesgrupper, blir enige om nye måter å organisere hverdagen på som gir bedre undervisning, og dermed kommer hele samfunnet til gode.
  • Men spørsmålet er om ikke utdanningsminister Trond Giske i sin iver etter å oppnå enighet med lærerne har gått for raskt fram og sett bort fra viktige prinsipper. En av modellene som skal utprøves innebærer at skolefritidsordningen (SFO) skal innlemmes i undervisningen slik at undervisning, organisert lek og fritid blir organisert i en helhet. Hvordan det kan skje samtidig som skolefritidsordningen fortsatt skal være frivillig er vanskelig å forstå. Straks SFO blir en del av et undervisningstilbud, vil mange foreldre som hittil har klart seg uten ordningen nå føle at barna går glipp av viktig undervisning. Det vil dessuten være et grunnleggende brudd med enhetsskolen, som både Ap og lærerorganisasjonene i alle år har bekjent seg til, hvis ikke alle barn skal delta i det samme opplegget.
  • Forsøksordningen bryter indirekte også med et annet grunnleggende prinsipp i norsk skole, nemlig at grunnskolen skal finansieres av det offentlige og være gratis for alle. Når SFO er tenkt som en integrert del av skoledagen, betyr det i realiteten at foreldrene må betale egenandel for grunnskoletilbudet.
  • Hvis målet med forsøkene er å prøve ut ulike modeller for heldagsskole, ut fra pedagogiske og samfunnsmessige behov, bør slike problemstillinger ryddes av veien i utgangspunktet. Det kan finnes mange gode grunner for å innføre heldagsskole for de yngste kullene på barneskolen i det moderne Norge, hvor både mor og far er yrkesaktive. Men da bør det skje som resultat av en grundig politisk prosess hvor alle parter i skolesamfunnet er hørt og hvor politikerne etterstreber størst mulig grad av enighet. At opposisjonen på Stortinget reagerer på avtalen som nå er gjort, er høyst forståelig. Det er heller ikke rart at Kommunenes Sentralforbund reagerer på at ikke de er trukket inn i avtaleprosessen. Det er fortsatt kommunene som eier og driver landets grunnskoler og som skal gjennomføre forsøkene. Man reformerer ikke det norske skolevesen med en kjapp avtale med lærerorganisasjonene.