DANMARK: Konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (Frp), sa at Danmark hadde strammet inn. - Siktet til praksis og ikke selve lovverket, svarer politisk rådgiver. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
DANMARK: Konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (Frp), sa at Danmark hadde strammet inn. - Siktet til praksis og ikke selve lovverket, svarer politisk rådgiver. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

- For kort tid siden strammet Danmark inn, og har fratatt statsborgerskapet til terrorister, sa Sandberg. Det stemmer ikke, ifølge dansk jurist

Danmark har hatt den samme loven siden 2004. - Han siktet til praksisen av lovverket og ikke selve lovverket, svarer Espen Teigen. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det er trist å se at SV vil verne fremmedkrigere og terrorister, som aktivt kjemper mot den rettsstaten og frihetene vi tar for gitt i det norske samfunnet. Disse endringene er helt nødvendig for å sikre tryggheten til folk flest. Vi kan ikke ha et system som verner fremmedkrigere og terrorister, det burde alle være enige om. Tryggheten må gå foran, og dette er helt i tråd med regelverket til enkelte land. For kort tid siden strammet Danmark inn, og har fratatt statsborgerskapet til enkelte terrorister, sa konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (Frp), til Dagbladet i går, i forbindelse med debatten om regjeringens forslag til endringer i statsborgerloven.

Men at Danmark for kort tid siden har strammet inn, stemmer ikke, ifølge Eva Ersbøll, jurist og seniorforsker ved Danmarks Institut for Menneskerettigheder.

- Den danske lovbestemmelsen er fra 2004, og den har ikke blitt endret, den er kun blitt brukt. At Danmark har fratatt statsborgerskap i henhold til loven, skjedde en gang i fjor og har skjedd en gang i år. Den ene var allerede dømt for terrorvirksomhet, og i forbindelse en ny sak om terrorvirksomhet, besluttet man å frata ham statsborgerskapet. Den andre er en dansktyrkisk Syria-kriger som samtidig ble dømt til seks års fengsel, sier Ersbøll til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Espen Teigen, politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsministeren, sier at Sandberg siktet til praksisen av lovverket, som han mener vel så mye kan være en innstramming, som selve lovverket.

- Når det gjelder Danmark siktet statsråden til en dansk høyesterettsdom fra 8. juni 2016 der en dansk statsborger med både dansk og marokkansk statsborgerskap, ble fratatt det danske. I Danmark er det domstolen som idømmer tap av statsborgerskap som et ledd i straffeutmålingen. I noen andre land er det adgang til å frata statsborgerskapet administrativt, slik regjeringen nå har foreslått her. Dette gjelder Storbritannia, Belgia og Nederland. Den prosedyren som er foreslått for disse sakene i Norge, gir god rettssikkerhet. Vi har i forslaget som har vært på høring foreslått at departementet fatter vedtak og at vedtaket kan bringes direkte inn for domstolen uten kostnader for den enkelte, sier Teigen til Dagbladet.

Departementet skal fatte vedtak

Det norske Justis- og beredskapsdepartementets lovforslag går ut på å legge en ny § 26a og § 26b til dagens § 26 i statsborgerloven, slik at myndighetene vil få flere muligheter til å frata personer statsborgerskapet.

Etter ny § 26a vil man også kunne frata statsborgerskap dersom en person har overtrådt en bestemmelse i straffelovens kapittel 16, 17 eller 18, som har strafferamme på seks år eller mer. Denne bestemmelsen ligner på dansk lov.

Etter ny § 26b vil en person imidlertid kunne tape statsborgerskapet av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, dersom personen har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser. Vedtaket om tap av statsborgerskap etter ny 26b skal treffes av departementet, og til grunn legges PSTs framtidsrettede risikovurdering. Det betyr at personen ikke trenger å ha gjennomført en konkret, straffbar handling for å tape statsborgerskapet.

Skal foreligge dom

Både norske toppjurister og SVs Karin Andersen har kritisert forslaget til ny § 26b, fordi de mener det bryter med norske rettsstatlige verdier og prinsipper.

- Her i Danmark skal det foreligge en dom først. Loven har eksistert i 12, snart 13 år, men den har kun hatt effekt, altså ført til fratakelse, i 2016 og 2017. Det betyr imidlertid ikke at det har skjedd innstramminger, sier Eva Ersbøll.

Videre forteller hun at tap av statsborgerskap i henhold til dansk lov, ikke regnes som straff - selv om det har karakter av straff, men kommer i tillegg til en straffeutmåling.

- Man kan både bli dømt for kriminaliteten, og så kan man bli fratatt statsborgerskapet. Det er ikke avhengig av en strafferamme, men en konkret forholdsmessighetsvurdering.

- Danmark ivaretar rettssikkerheten

Hun mener at det kan ha skjedd en misforståelse, hva gjelder oppfatningen av innstramminger i Danmark.

- Det har foregått intense diskusjoner i Danmark om å nekte personer statsborgerskap til noen man mener kan være til skade for nasjonale interesser, og som er statsløse og født i Danmark, noe som vil være konvensjonsstridig. Men det handler ikke om å frata noen statsborgerskapet. Så har det også vært en diskusjon om man kan frata statsborgerskap, selv om det skulle medføre statsløshet, men det finnes ikke noe lovforslag om dette, og vi følger konvensjonen om begrensning av statsløshet.

- Hvordan mener du loven fra 2004 fungerer i Danmark?

- Jeg mener at loven fungerer som den skal. Den er god fordi vi ivaretar rettssikkerhetgarantiene. Selve spørsmålet om tap av statsborgerskap skal bestemmes i domstolen, selv om man ikke ser på det som egentlig straff. Men fratakelsen skjer samtidig med dommen for det straffbare forholdet og de alminnelige straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier vil være ivaretatt i forbindelse med saken. Det betyr at man har en reell og ordentlig prosess. Jeg vil si det er en god modell.