- For lett å få lappen

305 mennesker mistet livet på veiene i fjor. Bak dødstallene er stadig flere ungdommer. - Det er for lett å få førerkort i Norge. Men ingen gjør noe med det, sier UP-sjef Harald Moen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bedre og mer trafikksikre biler og bedre og tryggere veier skulle senke trafikkfaren. Men det er ikke tilfellet. Antall trafikkdrepte økte i fjor med rundt 20 prosent.

Totalt ble 12300 personer drept eller skadd i trafikken.

Bil og helse

- Antall trafikkskader er et folkehelseproblem. Først når hver eneste trafikkulykke får sin egen granskingskommisjon kan vi finne årsaken. Bare slik kan vi forhindre nye, sier Trygg Trafikk-direktør Leif Agnar Ellevset.

- Vi må gjøre noe med folks holdninger. Bilene blir mer trafikksikre, men ikke folkene inni. Motorstøyen er borte fra moderne biler, folk tror kanskje de kjører saktere enn de gjør.

Det er imidlertid viktig å huske at de fleste som tar lappen er lovlydige. Bare ti prosent blir stoppet for grove overtredelser. Folk som ilegges forenklede forelegg og bøter lar seg ikke skremme av UP-Moens prisnivå.

- Bøtene skal være avskrekkende, men er de det? Tilbakemelding fra våre patruljer tyder på det motsatte, fortsetter UP-sjefen.
Moen mener at sjåførlærere og sensorer må bli flinkere til å luke ut potensielle råkjørere.

23-årsgrense

- Gutter bør ikke få førerkort før de er 23 år. De er for trafikkfarlige. Jentene kan fortsatt ta lappen når de er 18, mener faggruppeleder Frank Dyrhaug ved Biltilsynet i Molde.

- Man føler ofte på seg at dette er en person som kan bli farlig i trafikken. Men det gjøres for lite for å rette på dette, mener Moen, som ikke har altfor stor tro på høyere alder for førerprøven.

- Det er de første månedene med nytt sertifikat som er farligst - ikke alderen på sjåføren.

Kostbare skader

560000 nordmenn sendte i fjor inn skademelding etter å ha vært innblandet i trafikkulykker. Prislappen er 6,4 milliarder kroner - 750 millioner kroner mer enn for ett år siden. Økt velferd gir økt skjødesløshet, sier informasjonsdirektør Preben Sandberg Røe i Norges Forsikringsforbund.

- Det er en markert økning i antall bilskader. Også antall personskader øker, men utbetalingene går ned. Det kan bety at skadene er mindre alvorlig enn før.

- Økte forsikringsutbetalinger kan vi på en måte leve med. Men de personlige lidelsene som følger i ulykkenes kjølvann er mye verre, sier han.