MER EFFEKTIV: Mindre byråkrati, fritt behandlingsvalg og mer effektive sykehus skal korte ned ventetida for pasientene.
MER EFFEKTIV: Mindre byråkrati, fritt behandlingsvalg og mer effektive sykehus skal korte ned ventetida for pasientene.Vis mer

- For lite til sykehusene

Helsebudsjettet økes med 10 prosent, men sykehusene trenger mer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Egentlig er det bare en økning på to prosent til helse og omsorg i regjeringens foreslåtte Statsbudsjett 2015. Legeforeningen mener sykehusene er lovet, og burde hatt, mer.

Helse- og omsorgsdepartementet får økte bevilgninger i 2015. Budsjettet økes med 10,6 prosent, fra 157,5 milliarder kroner i 2014 til 174,2 milliarder i 2015. Sett bort fra pris- og kostnadsvekst, avvikling av kommunal medfinansiering og flytting av oppgaver, gir det en reell økning i bevilgningene på 3,2 milliarder, eller 2,1 prosent sammenliknet med saldert budsjett for 2014.

Mer til sykehus Mer pasientbehandling i sykehusene er prioritert i Siv Jensens statsbudsjett. Ventetida skal kortes ned, og 2 milliarder i økte tilskudd skal gi en beregnet økning i pasientbehandlingen på 2,15 prosent. I Statsbudsjettet 2013 var sykehusenes tilskudd på 2,7 milliarder.

Regjeringen forventer mindre byråkrati og tiltak fra alle helseforetakene for å øke produktiviteten.

Den norske legeforeing støtter påstanden om at avbyråkratisering er nødvendig for å få bedre pasientbehandling. Men de synes to milliarder til aktivitetsvekst i sykehusene er for lite.

- Regjeringen bommer grovt dersom den legger opp til at sykehusene skal gjøre stadig mer, men med mindre ressurser. Leger løper raskere enn noen gang og får stadig mindre tid til pasientene. Faren er derfor stor for at regjeringens forslag vil virke mot sin hensikt og føre til mindre og dårligere pasientbehandling, sier president i Legeforeningen Hege Gjessing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2015 innføres fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal stimulere til økt effektivitet i sykehusene, anslås det.  Behandling innen rus og psykiatri, samt enkelte somatiske sykdommer får først fritt behandlingsvalg. Dette er ventet å gi 150 millioner i økte utgifter. 0,15 prosent av den økte aktiviteten på 2,15 prosent er ventet å komme fra fritt behandlingsvalg.

Trenger mer Under valgkampen lovet helseminister Bent Høie de offentlige sykehusene 12 milliarder kroner de neste fire åra. Dette betyr tre milliarder årlig. Neste år får de altså mindre enn dette.

Ferdigstilling av prosjekter gir kroner spart i investeringer i sykehus, legger statsbudsjettet opp til. Bevilgningene til investeringslån nedjusteres med én milliard.

- Seinest i fjor tok Siv Jensen selv opp sykehusenes enorme etterslep under Stortingets spørretime. Hun satte da spørsmålstegn ved at sykehus må prioritere mellom pasientbehandling eller å få malt veggene. Har hun som finansminister glemt dette allerede? spør Gjessing.

Etterslepet på investeringer i IKT, bygg og medisinsk utstyr er så stort at investeringsbehovet er større enn hva som er prosjektert, mener Legeforeningen.

Psykisk helse Gebyret for å ikke møte til avtalt time ved poliklinikk er foreslått doblet, fra 320 kroner til 640 kroner.

Omsorgstjenestene skal også få økte bevilgninger, og bevilgninger til heldøgns omsorgsplasser økes med 200 millioner kroner. Dette skal gi 2500 nye heldøgns omsorgsplasser.

Innsatsen til psykisk helse og rus skal styrkes gjennom effektivitetsvekst i sykehusene.
Kommunenes frie inntekter er foreslått økt med 400 millioner kroner. Av dette er 200 millioner beregnet til en satsing på personer med rusrelaterte og psykiske vansker. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten skal også styrkes gjennom økning i frie inntekter.