- For mange fødes for sent

Minst 20 barn i året dør eller får store hjerneskader.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ut fra tall fra Norsk Pasientskadeerstatning og Medisinsk Fødselsregister kan det utledes at minimum 20 barn i året enten dør eller får fatale hjerneskader som følge av for sviktende fødselshjelp.

- At barn forløses for sent er et stort samfunnsproblem. Det ser vi av alle sakene vi får på bordet, sier seniorrådgiver Thor Foyn i Norsk Pasientskadeerstatning.

I 2005 og 2006 ble det gitt medhold/erstatning i forbindelse med 38 tilfeller av fødselskader - noe som tilsvarer ca. en tredjedel av alle søknader. Erstatningen dreier seg om tosifrede millionbeløp, men er ennå ikke beregnet i alle tilfellene.

I alle 38 tilfellene ble det påvist svikt i forbindelse med fødselshjelpen:

* I 9 av de 38 tilfellene døde barnet enten under fødselen eller rett etterpå.

* I 26 av de 38 tilfellene ble barnet påført store hjerneskader.

* I de fleste sakene ble barnet påført betydelige motoriske og/eller kognitive skader

Forsinket forløsning

- Årsaken som går igjen i flertallet av disse tragiske sakene er at barnet er blitt forløst for sent.

Typisk er at man har ventet for lenge med å ta keisersnitt, eller fødselen burde ha vært fremskyndet på annen måte, sier Foyn. 

Når barnet blir forløst har det vært utsatt for surstoffmangel over for lang tid, og blitt påført hjerneskade. I hele 14 av sakene ble barnet forløst for sent til tross for avvikende CTG-registrering.

I fem av sakene ble lege tilkalt for sent av jordmor og i seks tilfeller ble fødselen forsinket til tross for langsommere fosterlyd eller andre funn.

- I praksis innebærer det at et tidligere forløsning eller keisersnitt kunne ha reddet barnet fra hjerneskade - eller reddet livet til barnet, sier Foyn.

Et samfunnsproblem

- Slike fødselsskader har store følger både økonomisk og menneskelig. En hjerneskade som innebærer et sterkt funksjonshemmet og kanskje pleietrengende barn kan utløse en erstatning på 6-8 millioner kroner.

I tillegg kommer store trygdeutgifter og utgifter for den kommunen som skal sørge for avlastning mm. Disse skadene innebærer også store psykiske belastninger for foreldrene og for barnet selv.

I de tilfellene hvor barnet dør gis det ikke store erstatningen, men dette er selvsagt tragisk for dem som rammes.

Ingen oversikt

Helsetilsynet har ingen oversikt over hvor mange slike fødselsskader som forekommer .

Helsetilsynet regner med at flertallet av dem blir meldt som uønskede hendelser til fylkeslegen i det respektive fylket. Men i statistikken kommer det ikke fram hvilke tilfeller som skyldes sykdom hos barnet eller mor og hvilke tilfeller som skyldes sviktende fødselshjelp.

Må bli bedre

Ifølge Medisinsk Fødselsregister i Bergen var det i fjor registrert 18 barn som døde under fødselen, mens 79 barn døde den første levemåneden.

I 2005 var de tilsvarende tallene 22 døde under fødselen og 58 som døde i første levemåned.

Alle disse tilfellene gjelder svangerskap som har vart mer enn 21 uker, der barnet er enkeltfødt og det ikke er registrert noen misdannelser.

- Når barn dør under fødselen skyldes det ofte at barnet er svakt og ikke tåler den påkjenningen fødselen er, men bak disse tallene skjuler det seg også død som følge av sviktende fødselshjelp, sier overlege og førsteamanuensis Kari Klungsøyr ved Medisinsk Fødselsregister.

Tallene har vært stabilene siden 1999.

- Til tross for at Norge er blant de landene som har lavest barnedødelighet, så er det forbedringspotensiale også her, og vi må strekke oss etter å komme enda lengre, sier Klungsøyr.

STORE SKADER: Lille Sajad ble bare tre dager gammel, som følge av de store hjerneskadene som trolig oppsto i forbindelse med fødselen.
KRITISK: Seniorrådgiver Thor Foyn i Norsk Pasientskadeerstatning mener det er et samfunnsproblem at så mange barn enten dør eller skades ved fødselen.