INTEGRERING: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) jobber med å styrke og endre introduksjonsprogrammet til slutten av året. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
INTEGRERING: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) jobber med å styrke og endre introduksjonsprogrammet til slutten av året. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

- For mange innvandrere utenfor arbeidsmarkedet

Sanner må forbedre introduksjonsprogrammet, mener Oslo-byråd Tone Tellevik Dahl.

Alle nyankomne flyktninger blir tilbudt å delta i et integreringsprogram, der målet er at de skal lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning.

Byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap) mener det finnes mange utfordringer med dagens integrering, og oppfordrer nå integreringsministeren til å gjøre endringer i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Den aller størte utfordringen er at mange innvandrere ikke får seg jobb.

FORSLAG: Byråd Tone Tellevik Dahl mener integreringen ikke er god nok. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
FORSLAG: Byråd Tone Tellevik Dahl mener integreringen ikke er god nok. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

Hun har kommet med konkrete forslag til endringer som hun har sendt av gårde til integreringsminister Jan Tore Sanner. Kommunene trenger statlig hjelp, mener Dahl.

- Jeg håper Sanner kan være positiv til endringene, så skal vi gjøre vårt for å bedre gjennomføringen generelt. Men her trenger vi statlig hjelp, slik at vi og alle andre kommuner kommer i bedre posisjon til å få flere ut i arbeid og utdanning, sier byråden.

- Trenger mer tid

Et av forslagene til byråden er å gjøre det mulig for de flyktningene som trenger det, å forlenge introduksjonsprogrammet til fire år. Dahl forteller at mange som kommer til Norge har lite utdanning, som byr på utfordringer. Disse trenger mer oppfølging enn andre.

Kunnskapsdepartementet opplyser om at 70 prosent av dem som har kommet til Norge som flyktninger, har de siste åra bare gjennomført grunnskole eller har ingen utdanning.

- Utfordringen er at flyktninger som ville hatt veldig godt av et fireårige løp, er de vi i dag finner i ulike tiltak hos NAV, og som gjerne mottar sosialhjelp fordi de ikke har kommet ut i arbeid, sier Dahl.

Hun mener pengene de allerede bruker på flyktningene, i slike tilfeller blir brukt på helt feil måte. Ifølge byråden er dette dårlig samfunnsøkonomi.

- Fordi samfunnet var litt for «gniende» til å begynne med, må vi bruke masse for å bøte på det seinere.

UTFORDRINGER: Rikke Høistad Sjøberg, statssekretær forJan Tore Sanner, mener det finnes utfordringer i integreringen. Foto: Marte Garmann /Regjeringen
UTFORDRINGER: Rikke Høistad Sjøberg, statssekretær forJan Tore Sanner, mener det finnes utfordringer i integreringen. Foto: Marte Garmann /Regjeringen Vis mer

Stor arbeidsledighet

Etter at flyktningene har deltatt i integreringsprogrammet, er ett av målene å få dem ut i jobb eller utdanning. Ifølge Dahl er et stort problem dagens arbeidsledighet.

Tall fra Oslo kommune viser at i løpet av 2017 gikk 54 prosent av flyktningene som avsluttet programmet i kommunen ut i jobb eller utdanning.

Kunnskapsdepartementet innrømmer også at det er en del utfordringer med integreringen.

- Norge har jobbet godt med integrering sammenliknet med andre europeiske land, men vi har fortsatt en del utfordringer. Mange innvandrere står utenfor arbeidslivet og lever i fattigdom, blant annet fordi de mangler formell kompetanse, mener statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet.

Dagens arbeidsliv som stadig stiller høyere krav til kompetanse, gjør innvandrere sårbare på arbeidsmarkedet, ifølge Sjøberg.

Store forskjeller

Sjøberg innrømmer at det er for store forskjeller mellom hvordan introduksjonsprogrammet og norskopplæringen fungerer i ulike kommuner.

Hun mener at de må bli bedre på å gi barn og unge som kommer til landet god og tilpasset undervisning så de får en god utdannelse. I tillegg mener hun at voksne innvandrere må få reell og formell kvalifisering til arbeidslivet.

Det er også store variasjoner på resultatene mellom bydelene i Oslo. I 2017 i bydelen Alna gikk 19 prosent av dem som gjennomførte programmet ut i arbeid. I Gamle Oslo derimot, var det 65 prosent som fikk jobb, viser tall fra Oslo kommune.

- Likeverdige tjenester i alle bydeler er viktig for meg, forteller Dahl, som arbeider med en standard som skal bidra til det.