For Nahla har krigen startet

Krigen startet en dag da eldstegutten Mohammed (23) skulle på jobb. Et kvartal hjemmefra ble magen hans flerret opp av bombesplinter. Han døde på gata sammen med 11 andre; ofre for USA og Storbritannias intensiverte luftkrig sør i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BASRA (Dagbladet): - Dere snakker om krigen som skal komme. For meg har krigen begynt. Den pågår hver eneste dag når vi hører flyene komme, sier Nahla Mohammed. De siste månedene har flyene utvidet spekteret av bombemål for å bane vei for en mulig invasjon fra Kuwait der det står store amerikanske styrker.

Natt til i går holdt president George W. Bush sin årlige State of The Union-tale.

- Til folket i Irak: Fienden er ikke de som omringer deres land. Fienden styrer landet deres. Dagen dette regimet faller vil bli dagen for deres frigjøring, proklamerte Bush til jubel fra Den amerikanske kongressen.

I Basra begynner Nahla å gråte når hun snakker om sin døde sønn.

- Hvilken glede har USA av at vi har mistet vår sønn? Hvorfor måtte Mohammed dø? hulker Nahla.

Mohammeds ulykke var at veien til mekanikerjobben går forbi kontorene til det statlige oljeselskapet Southern Oil, noen hundre meter fra hjemmet. Dagen var 1. desember 2002. I lufta var amerikanske fly for å overvåke den såkalte flyforbudssonen over Sør-Irak. Sonene ble opprettet av USA og Storbritannia etter Golfkrigen for å beskytte sivile i det opprørske Sør- og Nord-Irak mot angrep fra Saddam Hussein. Nå er det de sivile som mister sine kjære når bombene treffer feil. Sonene er ikke godkjent av FN.

Ifølge den knappe meldingen fra den amerikanske sentralkommandoen bombet flyene irakiske militære mål 1. desember. Ifølge øyenvitner på bakken traff bomben parkeringsplassen utenfor kontorene til Southern Oil.

- Vi hørte bare et stort smell. Seinere fikk vi vite at gutten vår hadde blødd i hjel i gata, forteller Nahla.

Ahmed Daud Salman husker klokkeslettet bombene falt: 11.15. Han og familien på sju bor over gata fra Southern Oil i noen falleferdige bygårder. Ahmed var på vei med yngstesønnen Yassir (6) for å kjøpe klær. Han holdt et solid grep om gutten over den store veien der bilene tuter først og bremser etterpå. De hadde nådd fortauet på den andre siden da bomben traff bakken.

- Jeg hørte smellet og så var det som om Yassir snublet. Jeg holdt ham fortsatt i hånda. Så jeg at han blødde fra magen og fra den andre hånda. Jeg fikk ikke kontakt med ham.

Yassirs liv ble reddet etter åtte dager i kritisk tilstand på sykehuset. Et stort arr i magen og fire avkappede fingrer på venstre hånd er eneste synlige tegn på skader.

- Men han er redd hele tida. Vi kan ikke lenger ha på takvifta inne fordi lyden minner om duren fra fly, sier Ahmed. Yassir tør nesten ikke gå ut lenger. Oppe på taket av huset klamrer han seg til faren.

- Vi hører flyene nesten daglig. Da skjelver gutten min.

De siste fem månedene har det vært en tredobling av antall bombeangrep i Sør-Irak. Mer enn 80 mål er sprengt i fillebiter. Tidligere nøyde amerikanerne og britene seg med å slå ut radarstasjoner og luftvern som var siktet inn på flyene. Nå er spekteret av mål utvidet.

Flyene bruker presisjonsvåpen mot ikke-aktivt luftvern, radarstasjoner, militære kommandosentra, kommunikasjonssentra, stasjoner som forsterker signalene i fiberoptiske kabler og kabelgater. Søndag 19. januar gjennomførte amerikanske fly åtte angrep mot stasjoner som forsterker kabelsignaler mellom byen Al Kut i nord og Nasiriyah i sør.

De fiberoptiske kablene legges langs hovedveiene fra Bagdad og sørover. En utenlandsk diplomat var nær ved å miste livet nylig da en bombe traff kabelgrøfta sekunder etter at han hadde passert. To andre biler ble feid av veien, får Dagbladet vite fra diplomatiske kilder som ikke ønsker å bli identifisert.

Ifølge amerikanske og britiske aviser var det USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld som beordret den nye aggressiviteten i Sør-Irak for å bryte ned Iraks forsvarsverker og muligheter for kommunikasjon i sør. Dette vil gjøre det mindre farlig for USA å rykke inn fra Kuwait med landstyrker, frakte tropper med saktegående C17 transportfly og fly inn spesialstyrker med helikoptre, dersom president George W. Bush beordrer krig mot Irak.

Nahla og mannen Sharif Ali bor i et skur omgitt av gjørme og kloakk ikke langt fra sentrum av Basra. Endene kvekker lykkelig i pyttene rundt skuret som huser åtte familiemedlemmer.

Hjemmet til Nahla ligger bak restene av store oljetanker og fabrikken som produserte Pepsi; ruiner fra den forrige krigen i 1991. I Basra er det stort sett bare monumentene over krigen mot Iran på 80-tallet og statuene av Saddam Hussein som myndighetene har gitt penger til å restaurere.

- Vi så hva som skjedde i 1991. Da var vi redde og gjorde ingenting. Nå er jeg ikke redd lenger. Jeg vil hevne min gutt. Jeg vil at det skal flyte amerikansk blod, sier Sharif Ali og hytter med neven.

Bare to måneder før han døde hadde Mohammed giftet seg. Han var den eneste i storfamilien med fast jobb og inntekt. Vi får ikke treffe kona Najila. Hun sitter i skuret ved siden av. Hun vil sørge alene.

Nahla Mohammed begynner på nytt å gråte.

- Hadde jeg bare kunnet dø med ham.

MISTET SØNNEN: For Nahla begynte USAs krig mot Irak 1. desember i fjor. Da slapp amerikanske fly en bombe ikke langt fra skuret som er familiens hjem. Eldstesønnen Mohammed ble truffet av splintene og døde i gata.
LIVREDD: Yassir (6) klamrer seg til faren Ahmed Daud Salman. Han ble truffet i magen og hånda av bombesplinter etter et amerikansk angrep mot «militære mål». Bomben traff en parkeringsplass utenfor familiens hjem.