Før nyttår hadde ingen hørt om ordet. Nå har bruken eksplodert

«Delingsøkonomi» på alles lepper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «Delingsøkonomi» er i ferd med å bli en del av nordmenns vokabular. Men slik har det ikke alltid vært. Før august 2015 hadde for eksempel Dagens Næringsliv tre nettsaker der emneknaggen delingsøkonomi var brukt.

I tidsrommet november og desember i fjor var det samme antallet elleve, før det eksploderte rundt nyttår. Bare på de første snaue fire ukene i 2016 har avisa skrevet 31 nettsaker knagget på delingsøkonomien.

Historien er den samme hos nyhetsbyrået NTB. Den 19. mai 2012 kom de med en pressemelding om at Airbnb åpnet nordisk kontor. Etter det ble ikke ordet nevnt før 8. desember i fjor.

Siden den gang har det som må omtales som et moteord blitt brukt i 15 artikler.

Les også: LO advarer mot at delingsøkonomien «legger til rette for svart arbeid» og «pulveriserer arbeidsgiveransvaret»

Moteord Delingsøkonomi blir i dag brukt for å beskrive framveksten av en rekke nye markedsplasser. Disse markedsplassene fungerer som et bindeledd mellom en tjenestetilbyder og en kunde. De tar seg også av transaksjonen, og legger opp til at både tjenesteyter og kunde kan «rangere» den andre i etterkant. I bytte tar de en liten del av summen som skifter hender.

Espen Andersen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI og ekspert på delingsøkonomi. Han sier til Dagbladet at selv om begrepet kanskje er nytt og populært, så er ikke nødvendigvis fenomenet det.

- Delingsøkonomi er i praksis det samme som dugnad, men det er som det ofte er med nye «hotte» begreper. Både Finn.no og Aftentorget har holdt på med dette lenge. Til sammenlikning eier jeg en snøfreser sammen med mine naboer. Det blir det samme, sier Andersen.

- Utfordrer den norske modellen I dagens papirutgave av Dagbladet kommer LO-sekretær Trude Tinnlund med advarsler om at den nye økonomien «legger til rette for svart arbeid» og «pulveriserer arbeidsgiveransvaret».

Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Hun mener Tinnlund svartmaler situasjonen noe, men er likevel klar på at delingsøkonomien vil by på utfordringer.

- Den utfordrer den norske modellen, og det er noe vi skal ta på alvor. Vi må innse at dette er noe som har kommet for å bli, sier hun til Dagbladet.

Hun sier videre at det derimot ikke nødvendigvis er slik at det er de nye virksomhetene som må tilpasse seg det gamle systemet.

- Jeg mener i alle fall at vi må se på hva vi kan gjøre som organisasjon for å tenke nytt. Vi ønsker å være der for alle, og da må vi vurdere hvordan vi skal agere, tenke og legge til rette for tjenester i framtiden.

Regulering Mye av diskusjonen rundt de nye markedsplassene som Airbnb, Uber og Nabobil dreier seg rundt reguleringer og hvordan man skal sikre seg at tjenesteyterne betaler skatt.

I forrige uke sa skatteekspert og professor Guttorm Schjeldrup ved Norges Handelshøyskole til Klassekampen at nettopp reguleringen blir den største utfordringen.

- Internett gjør det lettere å koble selger og kjøper av småjobber og kan derfor bidra til økt omfang av svart arbeid. Er du arbeidstaker, vil for eksempel arbeidsgiver rapportere din inntekt. Med småjobber stiller dette seg annerledes både fordi man skal selvrapportere og fordi grensa for skatteplikt er skjønnsbasert. Det er vanskelig å se hvordan man skal få regulert dette fullgodt, sier han.

Skattesjef Hans Christian Holte har for eksempel tidligere lansert muligheten for en «skatteapp-knapp» for ubersjafører. Dette er i de samme banene som Andersen også mener vi må tenke.

- All betaling foregår digitalt så nå gjenstår det bare å finne en måte å rapportere det på. Det må trekkes grenser, sier han.