For raske tog?

I Norge kan vi bare drømme om å reise med tog fra Oslo til Kristiansand på én time.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men de franske statsbanene SNCF planlegger neste generasjons høyhastighetstog med en marsjfart på 360 kilometer i timen. Alstom, som bygger togene, er klar. Det franske jernbaneverket, RFF, stritter imot. Spørsmålet er: Kan togene gå for fort?

Da SNCF i 1981 sendte av gårde sitt teknologiske vidunder for første gang kjørte togene i 270 km/t. Seinere satte de opp farten til 300 km/t. På linja mellom Paris og Strasbourg som nylig åpnet, er farten 320 km/t, og reisa tar 2 timer og 17 minutter.

Etter Frankrike har flere land i Europa fått høyhastighetstog. Her, fra Brussel, tar det 1 time og 20 minutter til Paris og under to timer til London. Drar man fra Brussel klokka 10.21 er man framme i Marseille ved Middelhavet klokka 15.09, etter bare 4 timer og 48 minutter. Det er på mange strekninger ingen tid å vinne ved å ta fly. Air France henter sine passasjerer i Brussel med tog til flyplassen utenfor Paris.

Etter hvert knyttes linjene sammen til et europeisk nettverk hvor Spania, Italia, Tyskland, Belgia og Nederland knyttes til Frankrike. Snart kan man ta høyhastighetstog fra Amsterdam til Sevilla.

De reisende har strømmet over til de raske togene fra fly og bil. De meningsløse sikkerhetskontrollene på flyplassene gjør å ta fly til en plage, uten at man kjenner seg en millimeter tryggere. Og flyplassene ligger ikke som jernbanestasjonene, midt i byen. Med fire timers reisetid tar toget 45 til 50 prosent av markedet, med tre timer minst 65 prosent og med to timer 90 prosent. Fem minutter kortere reisetid er verd to prosentpoeng og en time mellom 25 og 30 prosentpoeng, ifølge SNCF. Derfor har de innført det de kaller «ildkuler», tog som går uten stopp mellom to endestasjoner, mens andre tog stanser på stasjonene imellom, fordi hvert stopp koster fem til seks minutter. Og det er mye.

Prisen er naturligvis også viktig. SNCF har, i motsetning til Flytoget i Oslo, lagt seg på rimelige priser, i gjennomsnitt de rimeligste i Europa, hevder selskapet. Det sikrer fulle tog.

Når SNCF snart skal skifte ut sine høyhastighetstog, på fransk TGV, ønsker de seg nye AGV, med en marsjfart på 360 km/t. Målet er å bare overlate avstander lenger enn 1000 kilometer til fly. Dette er nødvendig for å nå miljømålene i EU, hevder man. Per reisende slipper et høyhastighetstog ut bare en sekstidel så mye klimagasser som et fly.

Men å bygge spor som tåler denne farten krever flere ingeniørmessige kunstverk for å ikke skjemme landskapet. Den nyeste jernbanelinja mellom Paris og Strasbourg, som tåler så høy fart, kostet rundt ti millioner euro, 80 millioner kroner, per kilometer. For å utnytte linja best mulig må togene kjøre like fort, for da kan avstanden mellom togene gjøres mindre. Og jo fortere et tog kjører, jo lenger fri avstand må det ha foran seg. Jernbaneverket vil heller ha flere tog på linja enn høyere hastighet. Ved å øke farten fra 300 til 350 km/t vinner man bare to og et halvt minutt på 100 km, ifølge RFF. Miljømessig er godstogene viktige for å få gods bort fra lastebilene, og de kan ikke kjøre så fort.

Derfor kan det hende SNCF kjøper for raske tog.