Før regnet faller

Ved breddene av Ohridsjøen synes landskapet evig og fredelig. Her har kulturene blomstret, folkeslagene kommet og gått, men krigene har også blåst over sjøen, de majestetiske fjellene og slettene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

MAKEDONIA HAR ALT som skal til for å skape en skrekkelig krig: et væpnet opprør blant det albanske mindretallet, vinglete og uerfarne statsledere, kniving mellom Vesten og Russland om innflytelse og naboland som alle ønsker å blande seg inn. Sagt med svarteste galgenhumor: «Hvis du likte krigen i Bosnia, vil du elske den som kan komme i Makedonia.»

Når en sitter på en skyggefull kafé i Tetovo og hærens granater helt bokstavelig flyr over hodet den ene veien og den albanske geriljaens granater den andre veien, hører du både kanonenes torden og nedslagenes smell på begge sider. En får lett følelsen av å være i en krig. Men offisielt har det hersket en våpenhvile fra 24. juni, den blir bare brutt nesten daglig. Ettersom dette er landets nest største by, er det vanskelig å flykte fra alvoret. Sånn var det inntil sist torsdag da USA og EU for første gang presset begge sidene til å undertegne enda en avtale om våpenhvile, som nesten har holdt.

ALVORET KAN LESES i de tallrike utenlandske utsendingene som kommer og går i hovedstaden Skopje. Frangois Léotard fra EU og James Pardew fra USA vil ha de fire viktigste politiske partiene, to slaviske og to albanske, med på en politisk avtale om Makedonias framtid. Frankrike har sendt grunnlovskyndige Robert Badinter for å hjelpe dem med ny grunnlov, og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har sendt nederlenderen Max van der Stohl. EUs utenrikspolitiske høvding, Javier Solana, er flypendler til Skopje. FNs høykommissær for flyktninger, Røde Kors og en skokk frivillige og internasjonale organisasjoner hjelper makedonerne på sine felt. Om våpenhvilen holder og det kommer til en politisk avtale, så har NATO 3000 soldater klare til å rykke inn og avvæpne den albanske geriljaen UCK. Og om krigen kommer, er NATO forberedt på det også.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer