- For stor vekt på oppførsel

Høflighet og god oppførsel i fengselet skal ikke være nok til å få permisjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Permisjonsordningen er en del av rehabiliteringen for innsatte i norske fengsler. De innsatte får mulighet til å forberede seg på livet utenfor murene. Lars Harnes deltok i ranet mens han tilsynelatende hadde permisjon for å besøke barna sine.

- Jeg hadde en lang prat med Oslo fengsel om saken i går. Det skal ikke være automatikk i at innsatte får permisjon, understreker ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk i kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet.

I juli sendte departementet ut et brev der det presiseres at fengslene må ta hensyn til mange elementer når de innvilger permisjon.

- Da vi sendte brevet, var vedkommende inne i et regime med permisjon. Han hadde hatt 15 permisjoner uten at det var noe å sette fingeren på, og det er vanskelig å stramme inn. Dette er de lure gutta. De vet hvordan de skal oppføre seg for å få frihet, sier Bronebakk.

Permisjonen er delvis en tillitssak mellom fengselet og den innsatte. Fengslene ser på flere praktiske forhold når de vurderer om permisjonen har vært vellykket, blant annet at fangen kommer tilbake til fengselet til avtalt tid og avlegger urinprøve som er negativ for dop.

- Harnes soner straff for tortur og mishandling. Er det ikke viktig hva man er dømt for?

- Det er viktig hva man er dømt for. Det skal være individuell behandling. At den innsatte har begynt på en utdannelse og har positiv kontakt med familien på utsiden, skal bety noe. Men fengslene har lagt for stor vekt på oppførsel. Man kan ikke ensidig ta hensyn til dét.

Ekspedisjonssjefen tror folk flest har stor forståelse for at fengslene gjør forskjell på fangene når det gjelder permisjon.

- Det er forskjell på en stoffmisbruker og en som velger en organisert, kriminell løpebane. Fengslene må være mer aktpågivende, understreker hun.