For store forskjeller

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tall NRK og Forbrukerrådet har hentet inn fra landets kommuner viser at det er enorme forskjeller i foreldrebetaling for å ha barn i skolefritidsordning (SFO). Prisene varierer fra i underkant av 1000 kroner til opp mot 4000 kroner i måneden. På årsbasis utgjør forskjellen nesten 30|000 kroner i året. Det er selvsagt uakseptabelt. Vi er enige med Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen som mener det bør være grenser for ulikheter i pris og tilbud.

For det er også store forskjeller i kvaliteten som tilbys i de forskjellige ordninger. Ferske undersøkelser har dessuten vist at mye av gevinsten ved makspris i barnehager i mange kommuner forsvinner ved stadig dyrere skolefritidstjenester. Det er resultat av lokalpolitisk frihet. Kommunene har selv rett til å fastsette egenbetaling og avgifter på ulike velferdstjenester. Men det kan aldri være meningen at tjenestene prises så ulikt at vi får følelsen av at de tilbys i ulike land, ikke ulike kommuner.

Skolefritidsordningen henger dessuten så nøye sammen med skoletilbudet at høy egenbetaling bryter med prinsippet om gratis skolegang for alle. En makspris på slike tjenester bør derfor vurderes. Frihet kan som kjent utøves innenfor definerte rammer, slik det gjøres innenfor mange andre velferdsområder. Vi tar ikke til orde for identiske satser. Det gjør heller ikke Forbrukerrådets direktør. Prisen kan godt variere noe med hensyn til hvor store ressurser kommunene ønsker å bruke på å gi SFO kvalitet. Men vi forstår ikke kommunalminister Åslaug Hagas motstand mot makspris når hun aksepterer det i barnehagesektoren. Hun hadde da også vanskelig for å begrunne dette da hun i går ble intervjuet av NRK.

Som borgere velger vi lokalpolitikere som skal ta beslutninger på vegne av fellesskapet. Men samtidig er vi forbrukere av nødvendige offentlige tjenester. Og de bør være sammenliknbare både når det gjeldet pris og kvalitet.