For ti år siden lovet Statoil at de ansatte skulle være trygge. Nå får selskapet kreftrefs

Dårlig benzenkontroll, fastslår Petroleumstilsynet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det skal ikke herske noen tvil om at Statoil som selskap tar kjemisk helsefare på alvor. Derfor er vi allerede i gang med å gjennomføre tiltak, og vi skal behandle en aktivitetsplan i løpet av høsten. Vi må være trygge på at vi ikke utsetter kolleger for kjemikalier som kan gi helseskader, uttalte daværende informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil til Dagbladet 15. august 2006 - altså for snart ti år siden.

Nå viser en fersk tilsynsrapport om arbeidsmiljørisiko på Gullfaks A at Statoil, den dag i dag, fremdeles ikke har kontroll på hvilken kjemikalieeksponering de ansatte blir utsatt for.

Høsten 2005 avdekket Dagbladet en opphopning av kreft, giftskader og dødsfall blant oljearbeidere som har jobbet på ulike installasjoner for ulike selskaper i Nordsjøen.

Slaktet seg selv På bakgrunn av denne artikkelserien, som fikk navnet «Oljemarerittet», gjennomførte Statoil en egen gransking om kjemisk helsefare på sine installasjoner.

Rapporten fastslo at oljeselskapet hadde en lang vei å gå for å sikre sine ansatte mot potensielt skadelig eksponering, og selskapet lovet bot og bedring.

Statoil slo blant annet fast følgende:

• Aktiviteter som kan medføre eksponering for kreftfremkallende-, reproduksjonsskadelige- og mutagene kjemikalier (KRM) skal ikke igangsettes før det er gjennomført en kvalifisert risikovurdering.

• Eksponeringen skal overvåkes og dokumenteres av fagpersonell.

Får refs Petroleumstilsynets (Ptil) tilsynsrapport om arbeidsmiljørisiko på Gullfaks A, datert 13. mai, viser at Norges oljeflaggskip fremdeles ikke er i mål med å sikre sine ansatte mot helsefarlig kjemikalieeksponering.

«Det foreligger ikke tilstrekkelig kjennskap til helserisiko knyttet til eksponering for benzen på Gullfaks A», skriver tilsynet som har en rekke kritiske merknader:

•Ptil påpeker at benzen er svært kreftfremkallende, også ved lave konsentrasjoner, og viser til at kartlegging av benzeneksponering bare delvis er gjennomført.

• Ptil påpeker at det er fem, seks år siden Statoil har gjennomført kartleggingsaktivitet, og at det er uklart hvorvidt denne kartleggingen er representativ for tilstanden på Gullfaks A i dag.

• Ptil viser til at eksponering og risiko knyttet til avluftning fra tetningsolje i kompressorsystemet ikke er avklart, til tross for at vernetjenesten satte fokus på dette for mer enn ti år siden.

• Ptil påpeker at Statoil mangler rutiner for testing av åndedrettsvern og ikke kjenner den reelle beskyttelseseffekten.

• Ptil påpeker videre at Statoil har utviklet et system for registrering av personell som kan være eksponert for kreftfremkallende stoffer og bly, men at dette ikke er implementert for Gullfaks-plattformene.

• Ptil fastslår at det i perioder bores med relativt høyt gassinnhold i boreslammet på Gullfaks, og at det er uklart om dette medfører benzeneksponering for personell.

• Ptil påpeker at det ikke er tilstrekkelig kontroll med eksoseksponering i boreområdet, og viser til at personell opplever kvalme, hodepine og varmebelastning. Faktisk eksponering og risiko knyttet til eksos i boreområdet er uavklart.

Jobber med saken I sitt svarbrev til Petroleumstilsynet skriver Statoil at målingene som er foretatt for fem, seks år siden er «relevante for dagens situasjon, da arbeidsoppgavene ikke har endret seg vesentlig på disse årene».

Videre skriver Statoil at en metode for tetthetstesting av åndedrettsvern er prøvd ut på selskapets landanlegg. Denne metoden vil snart bli implementert også offshore.

Statoil anerkjenner at ansatte potensielt kan man bli eksponert for benzen som finnes i avdampingen av tetningsolje fra kompressorsystemene. 

«Avluftningsstussene er imidlertid plassert på utsiden av plattformen, og det er ved ugunstige vær- og vindforhold at avdampingen driver inn over plattformen og kan utgjøre en risiko.  Det er ingen faste arbeidsplasser i nærheten av disse stussene, men det er innført rutiner som sier at dersom det skal gjøres en jobb i nærheten, og vær- og vindretning er ugunstig, blir jobben utsatt», heter det.

Når det gjelder tetningsoljedamp fra kompressorturbiner, varsler Statoil at et arbeid er igang for å få ledet denne avdampingen vekk. Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2016.

Statoil opplyser Ptil om at systemet for registrering av personell som kan være eksponert for kreftfremkallende stoffer har vært et pilotprosjekt som snart vil implementeres også på Gullfaks A.

- Potensial for forbedring - I 2006 uttalte Statoil at «vi må være trygge på at vi ikke utsetter kolleger for kjemikalier som kan gi helseskader». Selskapets fastslo at man for framtida skal utføre en kvalifisert risikovurdering før man igangsetter jobber som kan medføre helsefarlig eksponering og eksponeringen skal overvåkes og dokumenteres. Nå, ti år senere, refser Ptil Statoil for ikke å ha kontroll med benzeneksponeringa på Gullfaks A. Er dette bra nok?

- Vi skal ikke sitte her å si at vi er fornøyde med alt. Potensial for forbedring vil alltid foreligge. Men vi må hele tida vurdere hvor det har størst effekt at vi setter inn støtet, sier Håland og fortsetter:

- De siste åra er det slått fast at benzen er enda farligere enn tidligere antatt, så vi tar dette på største alvor. Derfor har vi innført rutiner som er strengere enn dagens myndighetskrav på at dersom benzen i det hele tatt kan detekteres, så skal verneutstyr umiddelbart tas i bruk eller arbeid avbrytes, sier direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, til Dagbladet.

Ansatt fikk kreft etter eksponering Statoil-direktøren viser også til at selskapet har igangssatt flere modifikasjonsprosjekter «som viser at vi jobber kontinuerlig med disse tingene».

Selskapet har også startet en systematisk gjennomgang av alle arbeidsgrupper på samtlige vel 30 Statoil-opererte installasjoner i Nordsjøen som kan være eksponert for benzen. Informasjon skal samles i et register.

- Flere studier har vist at oljearbeidere er mer utsatt enn normalbefolkningen for flere typer kreft. Har Statoil meldt inn krefttilfeller som man mistenker kan være yrkesrelatert?

- Vi har en bedriftshelsetjeneste som følger opp helse - og arbeidsmiljørelaterte forhold både på sokkel og på land. Vi har ikke meldt inn noe her relatert til benzen. Men jeg er kjent med ett tilfelle hvor det offentlige helsevesenet har konkludert med at kreftsykdommen til en ansatt i Statoil skyldes yrkeseksponering, sannsynlig fra arbeid på sokkelen på 80- og 90-tallet sier Håland.

Boreslam - Ptil fastslår at det i perioder bores med relativt høyt gassinnhold i boreslammet på Gullfaks A, og at det er uklart om dette medfører benzeneksponering for personell. Hvordan rimer dette med Statoil-rapporten fra 2006 hvor det ble bestemt at jobber ikke skal settes igang før man vet hva man står overfor?

- I utgangspunktet inneholder ikke boreslam benzen. Man når det bores i hydrokarbonførende reservoarer, kan det komme benzen i boreslammet. Vi kan ikke gjøre målinger på boreslammet før det bores, og, som vi har svart Ptil, vil dette bli undersøkt ved neste boring på Gullfaks A, sier Håland.

HMS-direktøren i Statoil svarer bekreftende på at selskapet ved tidligere analyser av boreslam har sett at det kan inneholde benzen.