Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

For tidlig dødsdom

Det er opplest og vedtatt at Jens Stoltenberg etter valget neste år ikke vil gjenta Thorbjørn Jaglands 36,9-fiasko og gi bort regjeringsmakten gratis. Likevel er det ikke utelukket at Kjell Magne Bondevik kan bli statsminister for en sentrumsregjering på samme måte som sist. For det fins andre grenser for Stoltenberg, som vil gi samme situasjon som sist. Går denne grensen ved 30 prosent? 31, eller kanskje 32 prosent?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Riktignok er det tid for kannestøperier, og det er lang tid igjen til valget. I vinter ble det politiske landskapet snudd på hodet i løpet av et par måneder. Men sentrale politikere begynner å røre på seg. Denne uka har nestleder i KrF, Odd Anders With, satt regjeringsdøra på gløtt for Høyre. Og 50-årsjubilanten Per-Kristian Foss sier at Høyres vei til makten går gjennom sentrum. Så vennlig stemt var han at han glemte å skjelle ut Senterpartiet i samme slengen.

  • Det er ikke lenger utenkelig at Arbeiderpartiet kan havne rundt 30 prosent ved neste valg. Meningsmålingene den siste tida viser det, og partiet sliter med splittelse i mange viktige saker. Hvis partiet havner på dette nivået ved valget, kan ikke Jens Stoltenberg bare fortsette å regjere som i dag, da det også er såkalt borgerlig flertall på Stortinget. For med et slik elendig valgresultat må Arbeiderpartiet ut på egen redningstokt, og det må skje i opposisjon. Hvis ikke Stoltenberg og Jagland skjønner det, vil de få klar beskjed fra tillitsmenn og det som fortsatt måtte finnes av grasrot i partiet.
  • I en slik situasjon vil Jens Stoltenberg forlange all makt i sine hender for å konsolidere partiet. Et framstøt i denne retningen allerede på årets landsmøte virker i dag nokså usannsynlig. Men helt sikre kan vi ikke være. Hvis meningsmålingene i høstmånedene viser samme begredelige oppslutning, og splittelsen i egne rekker bare fortsetter, skal vi ikke se bort fra at noe vil skje i november. Da er det fortsatt lang tid til valget. Landsmøtet kan bli mer dramatisk enn vi i dag aner.
  • Selvsagt vil ikke Stoltenberg før valget gå ut og sette en grense som ultimatum til velgerne, slik Jagland gjorde. Men det betyr ikke at Stoltenberg vil fortsette å regjere uansett oppslutning. Jeg gjetter at det går en slags smertegrense rundt 32 prosent, kanskje høyere. Blir oppslutningen lavere, må Stoltenberg kaste kortene for å bygge opp igjen partiet. Han vil ikke engang vente til han blir kastet i Stortinget. Hva skjer da?
  • Det er mulig velgerne vil ha gitt klar beskjed om det. Det er i alle fall Høyres håp. Like klart synes det at sentrumspartiene før valget ikke kommer til å snakke om noe annet alternativ til Stoltenberg enn en ny sentrumsregjering under Kjell Magne Bondevik. Nå har både Johan J. Jakobsen og Lars Sponheim lagt så sterkt press på Bondevik at han umulig kan la være å stille til valg igjen. Bondevik kan trøste seg med at han ganske sikkert kan bli stortingspresident hvis det ikke blir regjeringsskifte. Og når Reiulf Steen og Erik Solheim får fri fra Stortinget for oppdrag i utlandet, kan vel Bondevik også få det?
  • Svaret på hva som vil skje hvis Arbeiderpartiet går på en kraftig smell og dermed kaster kortene, er at ingen ting er utelukket, heller ikke en ny sentrumsregjering. Høyres trussel om å la Stoltenberg fortsette hvis partiet ikke kommer med i en annen regjering, blir verdiløs. Her skal mange kort legges, først og fremst av velgerne. Oppe i alle kabaler skal vi ikke glemme Fremskrittspartiet, som i denne perioden har vært det eneste stabile partiet i velgeroppslutning. Carl I. Hagen har til og med økt sin oppslutning fra jubelvalget i 1997. Hvis han nå klarer å skvise ut Øystein Hedstrøm og et par andre «verstinger» fra Stortinget, vil Hagen med full rett og en viss troverdighet melde seg på i regjeringsløpet. Han vil ikke nøye seg med å bli plassert i presidentstolen som stemmekveg til en hvilken som helst regjering, slik mange i dag håper.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media