Forandre for å bevare

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyres gamle slagord, «forandre for å bevare», har fått fornyet aktualitet i forbindelse med Høyres landsmøte som ble avsluttet i går. Slagordet forener partiets to sider, som tidvis vil være i konflikt med hverandre. Partiet er modernistisk og verdikonservativt på samme tid. Denne tosidigheten har Høyre levd med i alle år, ikke minst på grunn av erkjennelsen i den ideologiske grunnholdningen. På landsmøtet har dette først og fremst kommet til uttrykk gjennom andre formuleringer. Skal velgerne kunne føle trygghet for sin jobb og sitt hjem, må nordmenn tilpasse seg den globale virkelighet, senke skattene og øke innslaget av private tjenester for å sikre arbeidsplasser, valgfrihet og mangfold.

Ettersom landsmøter i et valgår gjerne blir rene valgkampsamlinger, er det naturlig at kritikk mot ledelsen og partiets kurs kommer fra personer utenfra, som for eksempel professor Francis Sejersted. Han mener partiet under den nåværende ledelsen er blitt for modernistisk og for lite konservativt. Han savner den verdikonservative bekymring for hva økt innslag av markedsmekanismer gjør med samfunn og enkeltmennesker. Sejersted synes partitoppene for lett tyr til honnørord som «frihet», «ansvar» og «mangfold» uten å problematisere at «valgfrihet» kan undergrave likheten som særpreger det norske samfunnet og i stedet føre til økte forskjeller. Det vil føre til en utvikling i litt gal retning, ifølge den verdikonservative professor. Han har ikke den samme skrekk for staten som sine partifeller, da staten ikke bare kan sees på som en stor monopolmakt, men også som en demokratisk stat og et instrument for fellesskapets vilje.

Kritikken har åpenbart påvirket partiledelsen. Gjennom landsmøtet er det gjort retoriske forsøk på å gjenopprette balansen mellom markedstenkningen og verdiene. Men ord kan neppe endre bildet av Høyre som et parti for de bedrestilte. Det er Høyres nisje mellom et populistisk Frp og sosialdemokrater av ulike avskygninger. Med slike plasskrevende naboer, kan partiet glemme ei ny storhetstid som et bredt folkeparti. Dessuten gir ikke budskap som «fortsatt fremgang» og «fire nye år» uttrykk for noen visjon. De forandrer heller ikke inntrykket av Høyre og de bevarer ikke det beste i det norske samfunnet.