Wagner

- Forårsaket massakre

Den beryktede Wagner-gruppen har nå fått økt ansvar ved frontlinjen i Ukraina, ifølge britisk etterretning.

WAGNER-LEDER: Dmitry Utkin er leder for Wagner-gruppa, som er en gruppe russiske leiesoldater.
WAGNER-LEDER: Dmitry Utkin er leder for Wagner-gruppa, som er en gruppe russiske leiesoldater. Vis mer
Publisert

Det russiske, private militærselskapet Wagner Group skal være under mye press etter noen måneder inn i krigen i Ukraina. Det skriver nyhetsbyrået Reuters.

USA og EU anser dem for å være underlagt det russiske militæret. Det nekter Kreml for.

- Wagner har sannsynligvis blitt tildelt ansvar for spesifikke sektorer av frontlinjen, på liknende måte som vanlige hærenheter, skriver britisk etterretning i en oppdatering sist fredag morgen.

Videre skriver de at dette er en betydelig endring av bruken av Wagner, som tidligere ikke var en del av frontstyrken.

Torsdag skal over 50 ukrainske krigsfanger - der de fleste av dem skal ha vært fra stålverket Azovstal i Mariupol - ha blitt drept i et angrep på fengslet i Olenivka i Donetsk-regionen.

Ukrainsk etterretning hevder at det var leiesoldatgruppa Wagner som sto bak og ifølge BBC mener Ukraina at Wagner-gruppa gjorde det for å skjule bevis på tortur og drap av krigsfanger.

Saksøker

Wagner-gruppa later til å mislike sterkt medias søkelys.

Onsdag ble det kjent at en av lederfigurene i Wagner-gruppa, Jevgenij Prigozhin, anmelder den britiske avisa The Guardian for æreskrenkelser. Prigozhin er også kjent som «Putins kokk», forretningsmann og oligark. Han er grunnlegger av Internet Research Agency, som er anklaget for å blande seg inn i det amerikanske presidentvalget i 2016, vunnet av Donald Trump.

Den russiske forretningsmannen mistenkes å stå bak finansieringen av Wagner-gruppa.

I tillegg til The Guardian saksøkes Tom Reed, administrerende direktør for Government Digital Service. Til sammen saksøkes de for én million euro.

- Mannskapsmangel

Professor og ekspert i internasjonal politikk ved NTNU i Trondheim, Jo Jakobsen, forteller til Dagbladet at det er to årsaker til at Russland bruker slike «private hærer» i frontlinjen.

ANGRIPER SKYTTERGRAVENE: En video publisert av Ukrainas 24. brigade skal vise den private paramilitære «Wagner-gruppen» angripe ukrainske skyttergraver i april 2022. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

- Aller først så har Wagner vært viktig for Russland. De var sentrale under annekteringen av Krim i 2014. Det som betegner en slik gruppe er at man får det som på engelsk kalles «deniability», nemlig at man kan fornekte dem. De er ikke en offisielt en del av russiske militære styrker.

Russland har brukt Wagner i Syria og ulike land i Afrika, forklarer Jakobsen. Russland nekter for at de har noe med det å gjøre.

- De har vært i mediebildet fordi det har vært massakre i Mali, som egentlig var foretatt av dem. Men det kan Russland ta avstand fra. Wagner opererer formelt, ifølge russerne, på egen hånd.

Jakobsen forteller også at det er en annen årsak.

- Det andre er at betydningen har blitt større, fordi russerne har mannskapsmangel. Det er mye av bakgrunnen for at de settes inn ved frontlinjen i Donbas-området, som egentlig er en litt utradisjonell måte å bruke den gruppa på. De har blitt brukt i mer spesielle militære operasjoner, sier han.

PROFESSOR: Jo Jakobsen er professor og ekspert i internasjonal politikk ved NTNU i Trondheim. Foto: NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)
PROFESSOR: Jo Jakobsen er professor og ekspert i internasjonal politikk ved NTNU i Trondheim. Foto: NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) Vis mer

Han fortsetter:

- Nå virker det som en mer regulær militær styrke, integrert mer med de ordinære styrkene. Britisk militæretterretning mener nå at Wagner-gruppa senker terskelen for å bli medlem. Det vil si at de får dårligere, men flere soldater.

Kreml nekter koblinger

- Dette nye integreringsnivået undergraver russiske myndigheters langvarige politikk med å nekte koblinger mellom Wagner og den russiske staten, skriver britisk etterretning.

Den uttalelsen får støtte av Jakobsen.

- De er jo i praksis en del av russisk etterretning, selv om russerne ikke innrømmer det. Det er helt klart at de er det, mener han.

Han forklarer at Putin-regimet ikke ønsker det man kaller full mobilisering, altså at Russland settes i ordentlig krigsberedskap og mange flere blir kalt inn til å tjenestegjøre.

- Mange spekulerte i at Russland kom til å vedta full mobilisering på frigjøringsdagen, eller seiersdagen om du vil, 9. mai. Da sier man egentlig at «nå lykkes vi ikke med det vi kaller en spesiell militæroperasjon, og at nå er det ordentlig krig».

PRIVAT HÆR: Dette er soldater fra Wagner-gruppa. Gruppen beskrives som Putins private hær. Reporter: Maja Walberg Klev. Kommentator: Morten Strand. Vis mer

- Sendes ut for å dø

Jakobsen mener at det også er en annen risiko for Putin og Kreml. Menn får gjerne ikke velge om de vil tjenestegjøre eller ei.

- Hvis de tar skrittet helt ut med full mobilisering, blir det masseinnkalling av ofte relativt utrente personer i alle aldre. Det har en risikoside for regimet, fordi man signaliser at man ikke har lykkes med målene. Samtidig må veldig mange familier sende sine sønner og ektemenn for å kanskje dø.

Nå kan det se ut til at russerne vil gjøre det samme som de gjorde med Krim-halvøya, men det krever arbeid. Også der spiller Wagner en viktig rolle, skal man tro Jakobsen.

- Man frykter at russerne nå ganske snart skal formelt annektere områdene i Donbas også. Det krever en del organisering og administrasjon. Wagner var en viktig del av det som skjedde da Krim ble invadert og annektert, og kommer nok til å bli viktig nå.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer